Slik kan nye råvarer bli aktuelle i laksefôr

Seniorforsker Tor Andreas Samuelsen ved Nofima har testet det meste, og forklarer hvordan han og kollegaene systematisk finner de mest lovende kandidatene.

− Metodene vi bruker gjør at vi kan hjelpe bedrifter tidlig i utviklingen fra råvare til ferdig fôr, sier Samuelsen, som har tre tiår bak seg som forsker på fiskefôr og prosessering av råvarer.

Nylig har Nofimas fôrteknologer i Bergen studert både blåskjellmel og kyllingmel i laksefôr, og studert hvilke betingelser som bør brukes under opparbeiding for at ingrediensen skal ha høy næringsverdi hos fisk. De kan også dokumentere den tekniske kvaliteten til ingrediensene. Tidligere har Samuelsen blant annet funnet at tunikatmel kan brukes med opptil 50 prosent innblanding uten at det påvirker knusestyrken til fôret negativt. Metodene fungerer på de fleste råvarer som er aktuelle i fiskefôr.

− I Nofima kan vi jobbe med alle steg fra prosessering av råvarer til ingredienser. Vi studerer hvordan ingrediensene oppfører seg teknisk i fôret og den ernæringsmessige kvaliteten på ferdig fôr. Denne kunnskapen og teknologien kan brukes på tvers av råstoff. Det betyr at vi kan vurdere for eksempel mikroalger eller blåskjell som ingrediens i fôr med samme tilnærming som avskjær fra fiskeindustrien, sier Samuelsen.

− Denne typen kunnskap er viktig for å øke norsk selvforsyning av råvarer til fôr. Dessuten går utviklingen raskere når forskningen er åpen og resultatene deles, sier Samuelsen.

Tre steg fra råvare til fôr

Prosjektet «Mussel up» viser hvordan forskerne kan jobbe med utvikling av en ny ingrediens. Her samarbeider Nofima med Havforskningsinstituttet og flere partnere for å utvikle blåskjell som fôringrediens.

− Det er spennende arbeid. I samarbeid med Lerøy har vi startet med ferske skjell og følger dem hele veien til ferdig pellet som testes i fiskeforsøk, forteller Samuelsen.

Dette illustrerer han med tre steg fra råvare til fôr:

1. Prosessering av råvaren

Lerøy har en prosess som fjerner mesteparten av skjellene og leverte en fersk proteinrik slurry av blåskjell til Nofima. Denne har høyt vanninnhold, noe som gjør konservering og prosessering krevende. Forskerne ved Nofima studerte både ensilering og direkte tørking av slurryen. Felles er at varmebehandling er nødvendig for å tilfredsstille hygienekrav. Deretter må vann fjernes ved bruk av inndampings- og tørketeknologi. Men, for kraftig varmebehandling kan redusere fordøyeligheten til ingrediensen. Forskerne testet ulike kombinasjoner av fuktighet, temperatur og tid for å utvikle flere typer blåskjellmel.

2. Testing i laboratorium 

I Mussel up prosjektet ble prøvene deretter testet i laboratoriet ved Havforskningsinstituttet for in-vitro fordøyelighet. Dette er en metode som etterlikner fordøyelsen i magen og tarmen uten bruk av levende fisk. En kan da få et estimat på hvor mye av proteinet i en råvare som faktisk kan tas opp av fisken.

Denne testen bestemte hvilke ingredienser som kvalifiserte seg for neste steg, som var å teste ut fordøyeligheten til ingrediensene på levende fisk.

Da måtte Nofima i gang med pilotproduksjon av ingrediensene og ekstrudere fôrene som skulle testes på fisken.

3. Fiskeforsøk 

Hos Havforskningsinstituttet på Matre ble de utvalgte variantene av blåskjell i fôr først vurdert for fordøyelighet på laks. En vinner ble utpekt, og et langtidsforsøk planlagt. Vinneringrediens og nytt fôr ble produsert ved Nofima, hvor ulike nivåer av ingrediensen ble tilsatt fôret. Nå er forskere i gang med å teste det beste blåskjellmelet opp mot et standard laksefôr på Matre. Denne gangen skal de vurdere vekst, fôrutnyttelse, næringsopptak og helsestatus hos laksen. 

Først når dataene fra dette forsøket foreligger, vet Samuelsen om blåskjellmelet virkelig holder mål.

− Vi har skilt gode og dårlige måter for å utvikle blåskjell som ingrediens i fôr, og sitter igjen med kandidater vi virkelig har tro på kan videreutvikles, sier han.

Veien videre

For produsenter av nye ingredienser kan fôrtesting være både kostbart og tidkrevende. Derfor er utsilingen i de tidlige fasene avgjørende for å bruke ressurser og forsøksfisk effektivt. 

Hvis resultatene blir gode, ligger ballen hos industrien: leverandører av ingredienser må ta forskningen videre, oppskalere og levere til fôrprodusentene.

− Mange velger å fortsette utviklingen sammen med oss. Et lite grep i prosesseringen kan gjøre stor forskjell i tekniske egenskaper og fordøyelighet, og avgjøre om en ingrediens blir valgt, avslutter Samuelsen.