Mer bærekraftig jordbruk: Alan Petch mener vi alle har en plikt til å bidra til reduserte klimautslipp. Gjennom dette prosjektet kan han også oppnå dette på en økonomisk bærekraftig måte. Her forklarer han endringer i landbrukspraksis for fagspesialist Anne Tolås og salgssjef Vidar Furu i Cargill Aqua Nutrition North Sea.

Engelsk jordbruk kan redusere CO₂-utslipp i norsk havbruk

De første norske oppdretterne har tatt i bruk tiltak i Cargills bærekraftsinitiativ, SeaFurther, for å ytterligere redusere karbonavtrykkene sine. Sentralt i dette arbeidet er endringer i hvordan en rekke bønder nord i England driver jordene sine.

Publisert Sist oppdatert

I over 30 år har Allan Petch drevet familiegården i North Yorkshire i Nord-England. De siste årene har han lagt om gårdsdriften betydelig, til en langt mer klimavennlig drift.

– Før pløyde og harvet vi jorden uten å stille spørsmål, og vi brukte mye store mengder kunstgjødsel og drivstoff. Nå vurderes hver avgjørelse: Er bearbeidingen nødvendig, er det til det beste for avlingene og for jorda? Jeg vil kunne se barnebarna i øynene og si at jeg prøvde å gjøre en forskjell, sier Petch.

Bonden i Nord-England er en av flere bønder som har lagt om driften til regenerativt landbruk. Sammen med sju andre gårdbrukere i området selger han nå raps og hvete med lavere karbonavtrykk til Cargill.

– Vi har alle en plikt å bidra til reduserte klimautslipp. Dette prosjektet betyr at vi også kan få dette til på en økonomisk bærekraftig måte, sier Petch.

Regenerativt landbruk

Å «regenerere» betyr å bygge opp igjen noe som er skadet. Ved å endre måten landbruket drives på, er det mulig å bygge opp igjen – eller regenerere – jord som er utarmet og tilføre ny næring og liv, samtidig som avlingene er tilsvarende som ved tradisjonell drift.

Bonde Alan Petch (i midten) forklarer hva regenerativ landbrukspraksis betyr i praksis for Dave Robb (til høyre) som fører tilsyn med Cargills bærekraftsinitiativ, SeaFurther, og en gruppe som besøkte Petchs gård i fjor høst.

En slik jordbrukspraksis kan både binde opp CO₂ fra atmosfæren, redusere utslipp fra drift og øke biologisk mangfold.

Konseptet med regenerativt landbruk er basert på fem prinsipper som kan brukes hver for seg eller i forskjellige kombinasjoner: Å redusere bearbeidingen av jorda ved å pløye mindre. Å holde jorda dekket for å hindre avrenning og eksponering til luft. Å øke mangfoldet av avlinger. Å beholde levende røtter i jorda. Og å innlemme husdyr i driften.

30 prosent reduksjon innen 2030

– Dette er en jordbrukspraksis Cargill har tro på. Vi har nå gjennomført et pilotprosjekt i Storbritannia med åtte bønder som produserer hvete og raps, sier Dave Robb som er ansvarlig for SeaFurther i Cargill.

De åtte bøndene i Nord-England disponerer til sammen 15 000 mål med raps- og hveteåkre som med regenerative landbruksmetoder kan føre til en reduksjon i CO₂-utslipp på 1000 tonn CO₂-ekvivalenter.

Målet i bærekraftsinitiativet SeaFurther er å hjelpe oppdrettsselskaper til å nå sine mål om redusert karbonavtrykk.

De tre hovedområdene i denne satsningen er forbedringer innen råvareproduksjon, fôrutnyttelse og fiskehelse. Samtidig som karbonavtrykket skal reduseres, må løsningene være kostnadseffektive og opprettholde fôrets ytelse og ernæringsmessige verdi. For å lykkes med disse tiltakene er det viktig å etablere samarbeid med kunder og leverandører.

I fjor ble det klart at ørretoppdretteren Kames Fish Farming i Skottland og chilenske Salmones Aysén blir med i SeaFurther.

Med kjøp av hvete som er dyrket med regenerative metoder er altså første norske fiskeoppdretter i gang med å ta i bruk virkemiddel fra Cargills bærekraftsatsning.

I en åker som ikke er maskinelt bearbeidet vokser bokhvete ved siden av raps gjennom rester av hvetehveteavling. Slike ledsagevekster bidrar til å beskytte unge rapsplanter mot skadedyr og hveteavlingsrestene stabiliserer jorda og beskytter mot karbonoksidasjon.

«Fôrbedringspotensial»

Fôr står for vel 75 prosent av karbonavtrykket i havbruksnæringen. Av dette igjen utgjør råvarene i fôret cirka 90 prosent av CO₂ -utslippene. Og blant råvarene utgjør hvetegluten og raps en betydelig andel av karbonavtrykket.

Derfor er det her innsatsen i første omgang settes inn for å redusere karbonavtrykket til lakseoppdretterne. Den første oppdretteren i Norge som tar i bruk regenerativt hvetegluten har i 2022 oppnådd en 5% reduksjon ved å erstatte 30% av hvetegluten med regenerativt hvetegluten fra Nord-England.

– Dersom vi skal lykkes med å få til reduksjoner i karbonavtrykket som virkelig monner, må vi identifisere flere områder som kan bidra. Samtidig må vi samarbeide i hele verdikjeden for å oppnå de reduksjonene som er mulig. Det er positivt at regenerativt jordbruk er på god vei til å bli et tiltak av betydning. Vi stopper imidlertid ikke med dette, og vil utvikle flere verktøy som kan redusere CO₂ -utslippene til kundene våre slik at de kan komme i mål med bærekraftsmålene sine, sier bærekrafsansvarlig Marianne Koch i Cargill i Norge.