Skal avklare faktisk potensial for slamoppsamling i sjø

Næringen og forvaltning går nå sammen i et nytt FHF-prosjekt som skal gi svar på hvor mye slam som faktisk kan samles opp fra åpne oppdrettsmerder i sjø – og etablere et felles språk for hvordan vi beskriver utslipp, oppsamling og prosessering av slam, kommer det frem i en pressemelding fra NCE Aquaculture. 

Slamoppsamling i sjø – hva er egentlig mulig?

OppSlam-prosjektet finansiert av FHF samler oppdrettere og forvaltning og skal utvikle en beregningsmodell som viser masseflyten av slam fra utfôring til lagring på tank. Modellen skal gi mer realistiske estimater for hvor mye slam som kan samles opp, samtidig som prosjektet bygger et felles terminologigrunnlag for næringen

– Dette prosjektet vil bli svært nyttig for både oppdrettere, forvaltningen og ikke minst leverandørene. Vi må snakke det samme språket og forstå hva som skjer med slammet i merden, hvordan det kan samles opp effektivt og hvordan det kan prosesseres optimalt slik at det kan bidra inn i gode verdikjeder, sier Hans Ola Pedersen, prosjektleder i Cermaq.

Prosjektet består av fem hovedaktiviteter, fra kunnskapskartlegging til utvikling og validering av ny modell. Arbeidet inkluderer datainnhenting fra anlegg i sjø og på land, simuleringer av partikkeltransport i merder, analyser av behandlingsløsninger og etablering av felles begreper og rapporteringsformat.

– Forvaltning, oppdrettere og leverandører etterspør bedre grunnlag for å forstå potensial og begrensninger for oppsamling i åpne merder. Med denne modellen får vi et viktig verktøy for mer presis vurdering av både miljøpåvirkning og praktiske muligheter, sier prosjektleder Hans Tobias Slette i SINTEF Ocean

På bestilling fra Sjøslamnettverket

Utlysningen fra FHF kom på bakgrunn av et initiativ fra Sjøslamnettverket i NCE Aquaculture. Nettverket består av selskaper som allerede har, eller er i ferd med å etablere, slamoppsamling fra åpne merder i sjø.

– Behovet for felles begreper kommer direkte fra næringen. Det er en tendens til at man snakker forbi hverandre og beregner slam på ulike måter, og termer brukes forskjellig. Det har blant annet ført til at rensekapasitet tolkes ulikt mellom leverandører, oppdrettere og forvaltningen, sier Ann Cecilie Hilling, leder for Sjøslamnettverket.

Prosjektleder er Hans Tobias Slette, SINTEF Ocean. Prosjektgruppen består av NCE Aquaculture, UiT Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet, Skretting, Cermaq, Mowi, Lingalaks, Lerøy, Salmon Evolution, Gigante Salmon og Nova Sea.

Mer informasjon om prosjektet er tilgjengelig her.