Oppstart av HavBroen

Norsk havbruksnæring er i rask utvikling, drevet av teknologiske nyvinninger, skjerpede bærekraftskrav og økende biologisk og driftsmessig kompleksitet. Samtidig ser vi et tydelig gap mellom kunnskapsutviklingen som skjer og hvordan den faktisk anvendes i praksis. Hvorfor tas ikke ny kunnskap fortløpende i bruk? Og hvilke tiltak kan gjøre kunnskapen mer tilgjengelig og nyttig?

Publisert

Dette er kjernespørsmålene i det nye FHF-finansierte prosjektet HavBroen – Brobygging for effektiv kunnskapsoverføring i havbruksnæringen (FHF 910179). Prosjektet skal utforske hvordan kunnskap utvikles, deles og anvendes i næringen.

Prosjektet og aktørene bak

HavBroen ledes av Åkerblå – et selskap i DNV, med prosjektleder Henriette Alne, i samarbeid med DNV (Group Research and Development), NTNU (Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse), Trøndelag Høyere Yrkesfagskole og Praxes AS. Prosjektet bygger på innsikten om at kunnskapsimplementering ikke handler om formidling alene, men om samspill mellom mennesker, systemer og praksiser. For å bidra til endring må vi forstå hvor det stopper opp, og hva som skal til for å få det i gang igjen.

Økt forståelse og praktiske tiltak

Målet er å øke forståelsen av hvordan kunnskap utvikles og tas i bruk i havbruksnæringen. Kunnskap er en strategisk ressurs som må brukes aktivt for å skape konstruktive endringer i drift og praksis. – Å ta i bruk ny kunnskap er essensielt for å videreutvikle havbruksnæringen, både for å løse eksisterende utfordringer som lakselus og for å ruste næringen for et bærekraftig møte med fremtiden, sier prosjektleder Henriette Alne fra Åkerblå.

Kartlegging av barrierer

En bred kartlegging skal avdekke hindringer som gjør at kunnskap ikke tas i bruk. Arbeidet inkluderer litteraturstudier, intervjuer og spørreundersøkelser. Barrierene kan variere mellom ledd i verdikjeden, mellom selskaper og internt i organisasjoner. En innledende kartlegging tyder på at det er gjort lite vitenskapelig arbeid på organisatoriske og interne hindringer for kunnskapsbruk, sier Hanne Finnestrand, forsker ved NTNU. Hun peker på at erfaringer fra andre bransjer kan ha stor overføringsverdi.

Hans Berg Nåvik i DNV, som leder kartleggingsarbeidet, understreker viktigheten av næringens deltakelse: Kartleggingens nytteverdi er sterkt koblet til næringens engasjement, og vi opplever at aktørene ser verdien av arbeidet og ønsker å bidra.

Kunnskap i møte med praktisk arbeidshverdag

Prosjektet skal videre utforske hvordan opplæringssystemer og læringsstrategier fungerer i praksis i næringen. Her vil man både lære mer om hvordan kunnskapsutvikling foregår, men også hvordan slik kunnskap blir mottatt og eventuelt fører til praktiske endringer i møte med arbeidssituasjoner. Næringsaktører, ufaglærte, nyutdannede på ulike utdanningsnivåer samt undervisere er viktige informanter. Denne delen av prosjektet ledes av Hanne Finnestrand.

Fra innsikt til handling

Resultatene fra kartleggingen skal danne grunnlag for utvikling av tiltak som bryter ned barrierer og gjør det enklere å ta i bruk kunnskap. Tiltakene utvikles i samarbeid med mini-nettverk bestående av nøkkelpersoner fra næring, forskning, leverandørledd, forvaltning og utdanning. Gjennom workshops skal det utarbeides konkrete anbefalinger og praktiske eksempler. For å lykkes med kunnskapsutvikling må man arbeide systematisk med kunnskapsdeling, erfaringsutveksling, teknologi, ledelsesstøtte, motivasjon og tverrfaglig samarbeid, sier Geir Morten Oddebug i Åkerblå – et selskap i DNV, som leder denne delen av prosjektet.

Organisasjonsutvikling, kompetanse- og utdanningssystemer og endringsledelse er sentrale stikkord for prosjektet. Regulatoriske hindringer kartlegges i likhet med andre barrierer, men tiltakene vil fokusere på forhold næringen selv kan påvirke. HavBroen vil sette søkelys på hva som skjer med kunnskap internt i havbruksselskapene, og hvilken rolle kompetansesystemene har i denne utviklingen, avslutter Henriette Alne.

Om DNV og Åkerblå

DNV er et globalt selskap innen kvalitetssikring og risikohåndtering, med virksomhet i over 100 land. Formålet er å sikre liv, verdier og miljøet. Med dyp teknisk ekspertise og uavhengighet støtter DNV kunder i å forbedre sikkerhet, effektivitet og bærekraft. I 2023 slo DNV seg sammen med Åkerblå. Innen akvakultur og havhelse arbeider selskapene for å styrke tilliten til sjømatproduksjon og bidra til en tryggere og mer bærekraftig blå økonomi. De bistår aktører i hele verdikjeden, fra fôr og fiskehelse til teknologi og sertifisering, med innsikt, data og beslutningsstøtte.