Kronikk:
Flere bortforklaringer fra oppdrettsnæringen
Senior fagrådgiver, Dyrevernalliansen
Oppdrettsnæringen er for tiden uvanlig aktiv i kronikkspaltene. Det er ikke tilfeldig. Den årlige fiskehelserapporten nærmer seg, og vi vet hva den pleier å bringe: Sjokkerende dokumentasjon av tapt fisk i norsk oppdrettsnæring.
Samtidig ligger planene om en tapsavgift til behandling hos Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen har gjort det klart at det voldsomme tapet av fisk ikke kan fortsette. Nærings- og fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er handlekraftig, og alt tyder på at hun vil innføre ordninger som gjør det ekstreme tapet av oppdrettsfisk mer ulønnsomt. Slik kan tapene reduseres, men det vil koste innsats fra hvert eneste oppdrettsselskap i landet.
Det har de råd til, men foreløpig går midlene til lobbyvirksomhet og kommunikasjonsrådgivning. I kamp mot å bli stilt til ansvar viser flere aktører i oppdrettsnæringen sitt sanne ansikt. Heller enn å ydmykt innse sitt problem velger de hersketeknikker som å tåkelegge og krisemaksimere.
I kronikken «Hver dag du lever tar deg en dag nærmere dagen du skal dø» forsøker Salmon Group å gjøre nettopp det: De prøver å normalisere høy dødelighet og store tap i næringen.
La oss være tydelige: Dyr som holdes i menneskeskapte, kontrollerte systemer kan ikke sammenlignes med dyr i naturen for å rettferdiggjøre lidelse og tap. Det er en helt ufaglig sammenligning. Salmon Group overser også arrogant dyrevelferdsloven, som tydelig pålegger enhver dyreeier ansvar for å sikre dem mot sykdom, parasitter og andre farer.
Tapene i fiskeoppdrettet er langt fra tilfeldige. Som Veterinærinstituttet skriver i Fiskehelserapporten 2024: «Dødeligheten i oppdrettsnæringen skyldes i hovedsak behandlingsrelaterte skader etter avlusning og infeksjonssykdommer.» Dere mener vel ikke at avlusing og infeksjonssykdommer er grunnen til at villaksen dør, Salmon Group?
La oss være ærlige: Grunnen til at oppdrettslaks dør er konsekvenser av oppdretterens valg, tatt for å sikre produksjon.
Vi vet dessuten at lavere dødelighet er oppnåelig. I havbruksmeldingen fortelles det at på enkelte lokaliteter langs kysten har oppdretterne klart å oppnå dette målet for en eller flere produksjonssykluser. Det viser at målet om 5 prosent ikke er en utopi, men et realistisk mål å sikte mot.
La oss fokusere på realiteten: Vi merker oss at Salmon Group trekker frem kyllingproduksjon. I 2024 døde det omtrent like mange laks i sjøfasen i norsk oppdrett som det totalt ble produsert kyllinger til norsk konsum samme år. Det er et omfang som ikke kan normaliseres bort, det bør vekke både politisk og etisk bekymring.
Og nei, norsk oppdrettslaks redder ikke en voksende verdensbefolkning fra hungersnød. Mesteparten av oppdrettsfisken eksporteres til betalingssterke markeder. Laks er et luksusprodukt, ikke global nødhjelp.
Vi har akkurat bevitnet en klassisk avledningsmanøver fra Salmon Group. Vi forventer at ingen politikere lar seg bruke som nyttige idioter på grunn av dette.
