Oppdretter kråkeboller med norsk teknologi
Sedndai/Japan: Med norskutviklet fôr, utstyr og kunnskap, produserer det Fosnavågbaserte selskapet Kaston, kråkeboller i toppklasse i Japan. Utgangspunktet er lavkvalitets kråkeboller fra områder med nedbeitet tareskog. Målet er å eksportere konseptet til hele verden.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I etterkant av tsunamien som knuste deler av nordøstkysten av Japan i 2011, fikk fiskebåtreder Sigurd Teige i Fosnavåg en ide.
Han ønsket å bidra med hjelp til de japanske fiskerisamfunnene som ble rammet. Ideen som ble unnfanget inneholdt et lite kinderegg av mulige gode ringvirkninger.
- Vi har tatt i bruk norsk kråkebollekunnskap utviklet ved Nofima. Kråkeboller som har beitet ned tareskog her i Japan - og som derfor er nesten helt uten gonader og dermed uten verdi - blir satt på fôr utviklet i Tromsø. Etter to-tre måneder er fyllingsgraden av førsteklasses rogn på 20 prosent, og kråkebollene kan dermed selges i det som er verdens største kråkebollemarked, Japan, forteller Brian Tsuyoshi Takeda, som er leder for innovasjon i Kaston.
Kråkebollen falt i smak
Fiskeriminister Elisabeth Aspakers delegasjon besøkte pilotprosjektet litt nord for Sendai, torsdag, og fikk både se og smake på de velfylte kråkebollene.
- Dette smakte fortreffelig. Kan de virkelig kan få det gjennombruddet de beskriver, er jo dette et eventyr. Det både gir arbeidsplasser og inntekter og kan bidra til å løse et problem, sa hun til Kyst.no.
Ved å fange opp kråkeboller som beiter ned tareskogen, og dermed ødelegger oppvekstområder for fisk, håper man nemlig å kunne restaurere områdene.
- Men i stedet for bare å destruere de nesten tomme kråkebollene, kan vi på bare tre måneder fôre dem opp til prima salgskvalitet, forklare Takeda.
Lykkes de med dette, er tanken å spre teknologien til andre områder i verden som sliter med kråkebollenedbeiting.
- Vi har lykkes hittil så godt at flere av de aller største Japanske konsernene som for eksempel Mitsubishi og Itochu (størst og nest størst) vurderer om de skal gå inn og større en videre kommersialisering av dette, sier han.
Å forsøke seg med kråkebolleoppdrett har vært gjort i mange år i Norge, men ingen har så langt lykkes. At man skal få det til nå, når man prøver seg i Japan, er ikke Takeda i tvil om.
- Man er nødt for å introdusere dette fra Japan. Man kan ikke bare komme til kresen japanere med kråkeboller utenfra og forvente at de skal ta i mot det uten hinder. Dette krever innsikt i markedet. Vi tror at ved å vise dem at vi kan produsere en kvalitet som overgår den villfangete, vil de akseptere produktet, sier han.
Les mer om kråkebolleproduksjon med norsk teknologi i Japan i neste nummer av Norsk Fiskeoppdrett.
