Mattilsynet ser alvorlig på fiskevelferds-situasjonen
- Velferden har blitt dårligere. I noen områder ser vi at lakselus tidvis er et velferdsproblem også for oppdrettsfisk. I tillegg gir behandlinger og bruk av ikke-medikamentelle metoder velferdsmessige utfordringer. Mye av medisinbruken var ikke forsvarlig, er noe av konklusjonen fra Mattilsynets luserapport for vinteren og året 2015. De forventer nå redusert utsett fra flere oppdrettere, samt nye løsninger på luseutfordringene.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
På sine nettsider skriver de at den omfattende behandlingen mot lakselus går utover fiskevelferden. Det er økende antall tilfeller med oppdrettsfisk som får skader i forbindelse med behandling av lakselus. I tillegg lider eller dør det mange fisk på grunn av håndtering og behandling.
- Vi ser alvorlig på dette. Samtidig har vi begrensede ressurser til å følge opp dette i det daglige. I år gjennomfører vi en tilsynskampanje om legemiddelbruk i oppdrettsnæringen. Fiskevelferd i forbindelse med behandlinger et av hovedtemaene for kampanjen, forteller Elisabeth Wilmann, direktør i avdeling fisk og sjømat i Mattilsynet.
Økt resistens
Mattilsynet påpeker så i luserapporten at behandlinger med og bruken av lakselusmidler var i 2015 like høy som i 2014. Resistens mot midlene økte, og behandlingene dreide enda mer over til kombinasjoner av to eller flere midler, på tross av resistens mot disse.
- Jeg tror alle forstår at denne utviklingen ikke kan fortsette. Oppdretterne kan ikke basere seg på gunstige naturgitte forhold. Næringen må ha løpende kontroll med lusesituasjonen slik at de naturgitte forholdene ikke blir avgjørende, sier Wilmann.
Oppsummert mener de fjoråret var et krevende lakselusår både for næringen og for Mattilsynet. Det gjennomsnittlige nivået av lakselus på landbasis i høst lå likevel lavere enn de tre foregående årene.
Situasjonen i Nord
I luserapporten peker de også på at lusesituasjonen i 2015 var preget av store variasjoner, samt at sjøtemperaturen i snitt var noe høyere enn i 2014.
- Mens mesteparten av oppdrettsanleggene i landet hadde lave lakselusnivåer, var det i høst mange lokaliteter på Nordmøre og i Nord-Trøndelag med overskridelser. I Nord-Trøndelag har oppdretterne gjenvunnet kontrollen etter at fisk er slaktet ut. Situasjonen på Sunnmøre er fremdeles vanskelig. Det har også vært problemer i enkelte mindre områder i Nord-Norge, men de har ikke vært så omfattende og alvorlige som i Midt-Norge, konkluderes det.
De viser også til at det har vært episoder med større eller mindre dødelighet eller nedsatt velferd som følge av medikamentelle behandlinger utover høsten.
- Av medikamentelle behandlinger er det lengst nord brukt mest kombinasjoner av pyretroider og Azametiphos. Lenger sør har bruken av kombinasjonsmetoder vært omfattende. De mest brukte virkestoffene er Azametifos og deltametrin, i tillegg til Slice, opplyses det i rapporten.
Region Midt
I regionen har de opplevd en krevende situasjon med tidvis svært høye lusetall, økende lusepress og redusert effekt av behandlingsmidlene fra juli og utover høsten.
- Mattilsynet forventer at oppdretterne reduserer utsettene slik at produksjonen blir mer tilpasset tilgjengelig kapasitet for lusekontroll samt brønnbåt- og slakterikapasitet. En årsak til problemene i Nord-Trøndelag kan være nærhet til lakseslakterier med åpne ventemerder der det står fisk med lus, skriver de.
De viser så til at det er svært mye resistent lus i området.
- Fra 1. september 2015 er 46 av totalt 80 innmeldte velferdsmessige hendelser på matfisklokaliteter i region Midt knyttet til behandlinger mot lakselus. Vi ser dyrevelferdsmessige utfordringer med akutt dødelighet under behandling, sårutvikling og dødelighet i etterkant av behandlinger. Mye av dette kommer av at en er nødt til å håndtere allerede påkjent fisk. Vi ser også mange hendelser med stor dødelighet på rensefisk.
Region Sør og Vest
I følge rapporten har det i de sørlige fylkene vært gjennomgående lave lusetall og lavt smittepress.
- Dette skyldes sannsynligvis en kald sommer og mye snø i fjellet som har smeltet seint, samt mye nedbør. Det er noen få «hotspots», deriblant Masfjorden, Ålfjorden, Sotra Vest og Hjeltefjorden.
- Stort sett alle bruker rensefisk. Av ikke-medikamentelle metoder brukes bl.a. Thermolicer, luseskjørt, laser, snorkelmerd, nedsenket fôring, strømskjørt og lusespyler, samt at forsert utslakting er blitt et vanligere tiltak.
Utsiktene
Tilsynet understreker at arbeidet med reduksjon / tilbaketrekking av lokalitets-MTB for lokaliteter som har hatt lengre tids overskridelser av lakselus-grensa, eller som unnlater å rapportere, fortsetter.
- Vedtakene må være godt underbygget og kvalitetssikret og dette er ressurskrevende. Så langt i år er det gitt 30 varsler og fattet 26 vedtak om reduksjon av lokalitets-MTB. Den regionale fordelingen av vedtakene er; 3 i Nord, 24 i Midt og 5 i SørVest. 5 av vedtakene er påklaget; 1 i Nord, 2 i Midt og 2 i SørVest. Klagene er omfattende og klagebehandlingen er svært krevende, påpekes det i rapporten..
På tross av den krevende tiden ser ikke tilsynet helt svart på situasjonen.
- Oppdrett og bruk av rensefisk og utvikling av ikke-medikamentelle metoder - både forebyggende og behandlende, er økende. Flere og flere behersker og lykkes med lusekontroll ved hjelp av rensefisk hele året, evt. i kombinasjon med andre ikke-medikamentelle metoder.
