Skader ved avlusing blir av fiskehelsepersonell rangert som den viktigste årsaken til redusert velferd for laks i sjø, og som den nest viktigste årsaken til dødelighet i sjøfasen.
Skader ved avlusing blir av fiskehelsepersonell rangert som den viktigste årsaken til redusert velferd for laks i sjø, og som den nest viktigste årsaken til dødelighet i sjøfasen.

Utforsker fiskens tålegrenser

Hvordan dokumentere fiskevelferd? Hva tåler fisken? Et stadig mer datadrevet fiskeoppdrett og nye målemetoder gjør at vi trenger kunnskap om sammenhenger mellom målte verdier og betydningen disse har for fisken. Prosjektet OWITOOLS (FHF) vil gi oss noen svar på dette.

Publisert

Artikkelen er skrevet av følgende: Birger Venås (SINTEF OCEAN), Siri Gåsnes (Veterinærinstituttet), Kristine Gismervik (Veterinærinstituttet), Merete Bjørgan Schrøder (SINTEF OCEAN).

Dyrevelferden i norsk fiskeoppdrett er en stor utfordring som stadig får mer oppmerksomhet, i næringen så vel som ellers i samfunnet. Fiskehelserapporten viser at 52,1 millioner laks og 2,8 millioner regnbueørret døde i sjøfasen i 2020. Videre er det et svært høyt antall individer som sannsynligvis har hatt en dårlig velferd før de døde. Skader ved avlusing blir av fiskehelsepersonell rangert som den viktigste årsaken til redusert velferd for laks i sjø, og som den nest viktigste årsaken
til dødelighet i sjøfasen. Forbedringer i håndteringssituasjoner der fisken blir avluset har dermed et stort potensial til å bedre velferden og overlevelsen i norsk fiskeoppdrett. God dyrevelferd er når dyrene mestrer omgivelsene sine, kan utøve sin naturlige adferd og har god helse.

For å bygge opp denne kunnskapen er målsettingen å lage verktøy som kan si noe om fiskens tilstand, både gjennom produksjonen og under håndteringsoperasjoner som for eksempel en avlusing. Prosjektet bygger på resultater fra KVALISYS (FHF) som kartla trykkforhold og avdekket posisjoner som potensielt kunne være skadelig for fisken med tanke på slag- og støt i avlusingssystemer.

Validering av sensorfisk

Kartleggingen ble gjennomført ved å utvikle en frittflytende «sensorfisk», en sensorpakke som ble sendt gjennom
systemene. For å validere sensorfisken som metode, utføres det nå forsøk i prosjektet OWITOOLS for å utforske fiskens tålegrenser samt sette disse opp mot målte belastninger fisken blir utsatt for ved rørtransport og behandling i avlusingssystemer. Dette vil være et viktig steg i arbeidet med å koble biologi og teknologi sammen for å kunne dokumentere velferdsmessig forsvarlighet, og tilby næringen nye metoder og kunnskap for å kunne videreutvikle utstyr på fiskens premisser.

Sensorfisken er utstyrt med sensorer for måling av temperatur, støt og trykk. Det er støt og trykk vi nå gjennom både laboratorie- og feltforsøk ønsker å knytte mot biologisk påvirkning hos fisken.

Med andre ord se på hva det målte undertrykket under pumping av fisk opp fra merd til en avlusingsenhet betyr for fisken. Her er det mange faktorer som spiller inn samtidig. Både fiskens helse, hvordan den er håndtert i forkant, tid siden sist håndtering, vannkvalitet i forkant og under operasjonen, grad av undertrykk, om fisken slår seg eller treffer en skarp kant osv.

Les hele saken her i siste utgave av Norsk Fiskeoppdrett.