Kronikk:
Valget av materialer i fremtidens havbruksnøter blir avgjørende
Havbruksnøtene står i skjæringspunktet mellom miljø, fiskehelse, sikker drift og krav til dokumentert bærekraft. Materialvalget er derfor ikke lenger bare et teknisk spørsmål, men et valg med brede konsekvenser.
Fagsjef, FHF
Fagsjef, FHF
Ulike materialer i havbruksnøter, kombinert med ulike metoder for rengjøring og vedlikehold, gir ulike nivåer av mikroplastutslipp.
Målet om rene nøter med minst mulig påvirkning på både fiskehelse og miljø har stått sentralt i flere forskningsprosjekter finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Resultatene fra disse prosjektene gir viktig kunnskap for de valgene næringen nå må ta.
Mikroplast – mer enn et spørsmål om mengde
Bakgrunnsnivåene av mikroplast i havet er i dag så høye at det er krevende å isolere effekten av notvask i åpne feltstudier. En hovedkonklusjon i prosjektene er derfor at kontrollerte studier i lukkede systemer på land gir langt bedre målinger av mikroplast.
Samtidig viser forskningen at det ikke er tilstrekkelig å se på mengden mikroplast alene. For å kunne vurdere miljø- og helseeffekt må også partiklenes størrelse, form og kjemiskinnhold karakteriseres.
Resultater fra prosjektene ble presentert og diskutert på FHF-dialogmøtet «Beste strategi for å velge not».
Fiskehelse – avhenger av hvilken groe som finnes
Når det gjelder direkte effekter på fiskehelse, gir prosjektene ingen entydige konklusjoner. Dette skyldes trolig lav forekomst av fiskeskadelig begroing i forsøksperiodene.
En viktig lærdom er derfor at god kunnskap om hvilken type groe som faktisk finnes på nøtene, er avgjørende for å kunne gjøre en solid risikovurdering før rengjøring.
Spesielt er forekomst av nesledyr, som hydroider, viktig å overvåke. FHF-prosjektet HydroDetect har vist at PCR-analyser kan brukes til å påvise slik begroing, og gir dermed et bedre beslutningsgrunnlag før notvask.
Bærekraft må vurderes over hele levetiden
For å vurdere bærekraften i materialvalg må man se hele levetiden under ett. Det handler ikke bare om hvor mye mikroplast som frigjøres per vask, men også hvor ofte nøtene må rengjøres, hvor raskt de slites, og hvordan de håndteres gjennom brukstiden.
Coating kan bidra til redusert behov for vask, men kan samtidig gi økte mikroplastutslipp dersom nøtene likevel må rengjøres. Notas levetid er selvsagt også avgjørende.
Muligheter for gjenbruk og resirkulering etter endt produksjon må også inngå i et helhetlig bærekraftsregnskap. I tillegg må nøtene ivareta sine viktigste funksjoner: å sikre god fiskevelferd, hindre rømming og legge til rette for trygg drift. HMS, både i daglig drift og ved notvask og bøting, er derfor et avgjørende hensyn i materialvalgene.
Hva viser prosjektene?
Prosjekt ETNA – Effekter av notvask ved bruk av kavitasjonsmetoder på miljø og fiskevelferd viser at kavitasjonsvask fjerner begroing effektivt, og gir sammenliknbare partikkelutslipp som andre metoder. Risiko for gjelleskader avhenger i stor grad av partiklenes form og biologiske innhold, for eksempel nesleceller fra hydroider.
Prosjekt No-Gro – Fjerning av begroing på nøter med kontinuerlig børsting versus spyling viser at høytrykksspyling gir mer slitasje per vask enn børsting, mens børsting må utføres hyppigere for å holde nøtene rene. Studien dokumenterer også at nylon-nøter bidrar til mer mikroplast enn HDPE-nøter.
SMARTER – Surveying microplastic release from aquaculture nets and ropes using different technologies for emission reduction bekrefter at vask frigir mer mikroplast fra nylon-nøter enn fra HDPE-nøter, og viser i tillegg at coating kan bidra betydelig til mikroplastutslipp. Eldre og mer slitte nøter bidrar med mere mikroplast enn nye nøter.
Veien videre
Målet er rene havbruksnøter uten negativ påvirkning på fiskehelse og miljø. Prosjektene viser at dette krever helhetlige valg, der materialer, rengjøring, levetid og HMS vurderes i sammenheng.
Valget av materialer i fremtidens havbruksnøter blir avgjørende fordi nøtene binder sammen flere av de viktigste utfordringene havbruksnæringen står overfor: miljøpåvirkning, fiskehelse, sikker drift og dokumentert bærekraft. Skal disse valgene bli gode, må de baseres på kunnskap om helheten – ikke på enkeltløsninger.
