Bærekraftig fôr er mer enn nye fôrråvarer
fagsjef i FHF Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering
Alle ønsker å produsere sunn og bærekraftig sjømat. Det betyr å tenke på mer enn bare CO₂-avtrykket – biologisk mangfold, ressursbruk og miljøpåvirkning er også viktig. For å gjøre fiskefôret mer bærekraftig må vi både utvikle nye råvarer og forbedre dagens.
FHF finansierer nå flere prosjekter som ser på hvordan vi kan redusere miljøpåvirkningen fra fôrproduksjon – og samtidig øke fiskehelsen.
Sink: nødvendig for fisken – utfordrende for miljøet
Sink er et mineral laksen trenger for å holde seg frisk. Mangel på sink kan blant annet føre til sårproblemer, og derfor tilsettes det i fôret.
Men det meste av sinken passerer rett gjennom fisken og ut i miljøet. Der kan det hope seg opp og gi negative effekter på artsmangfoldet. Ifølge en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) kan høye sinknivåer også bidra til resistente bakterier i fisken, på lik linje med antibiotika.
FHF starter nå to prosjekter som skal øke opptaket av sink i fisken – slik at mindre kommer ut i miljøet (prosjektene 910426 og 910440). Målet er bedre fiskehelse, mindre utslipp og kunnskap som kan overføres til andre mineraler.
Mindre energi – mer verdi
Et annet viktig satsingsområde er å redusere energiforbruket i produksjon av fiskemel, for å få prisene ned. Ved å f.eks. tørke råstoffet under lavere temperatur og vakuum, kan man kutte energibruken, bevare ernæringsverdien og samtidig øke kvaliteten på fiskemelet.
Dette undersøkes nå i tre FHF-finansierte prosjekter (901900, 910281, 910196).
Kunnskapen og teknologien fra fiskemel kan også være aktuell for nye fôrråvarer som blåskjell, tunikater og mikroalger.
Nye råvarer gir flere muligheter
FHF har disse seks pågående prosjekter som utforsker alternative fôrkilder: blåskjell, tunikater, engvekster, øl-rester, kylling-rester og mikroalger. Hver råvare alene kan ikke erstatte dagens fôr, men til sammen kan de gjøre laksenæringen mer robust og klimavennlig, og bedre fiskehelsen.
Et nytt prosjekt (910401) skal kartlegge hvilke ingredienser som faktisk brukes i dagens laksefôr – og hvor langt vi har kommet i å innfase nye ingredienser frem mot sommeren 2027.
Økt sirkularitet gir lavere fotavtrykk
Å utnytte ressurser på nytt er selve kjernen i bærekraftig utvikling. Flere av FHFs prosjekter bruker råstoff som ellers ville blitt avfall. Rester fra øl- og kyllingproduksjon er gode eksempler.
Et mikroalgeprosjekt viser hvordan CO₂ fra fabrikkrøyk kan brukes til å produsere alger som igjen blir laksefôr – et skoleeksempel på sirkulær tenkning.
Også fiskegjødsel kan bli en ressurs. I dag brukes det mest til biogass og jordforbedring, men i fremtiden kan det gi grunnlag for produksjon av mikroorganismer og insekter – som igjen blir fôr til fisk. Det var temaet i FHF-prosjektet Securefeed. To nye prosjekter ser nå på bærekraften i slam oppsamling fra oppdrett i sjø (910211 og 910382).
En nasjonal mulighet
Om vi virkelig vil, kan Norge bygge en mer sirkulær fôrindustri – og flytte deler av produksjonen hjem. Det vil gi både verdiskaping, nye arbeidsplasser og et mindre klimaavtrykk.
Regjeringens samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr kan bli et vendepunkt. FHF vil bidra med kunnskapsgrunnlaget som skal til for å lykkes.
Onsdag får fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss og landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen overrakt rapport fra styringsgruppen i samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr.
Rapporten gir en oppdatert vurdering av status, fremdrift og anbefalte tiltak for å nå målet om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal være bærekraftig innen 2034.
