Vanskelig å bedømme rensefiskens effektivitet
Store variasjoner i fordøyelsen gjør at forskerne i et nytt FHF-prosjekt sliter med å vurdere lusespising ut fra mageinnhold på rognkjeks.
Hensikten med FHF prosjektet: «Rognkjeks & Akvanest» er å finne ut hvordan rognkjeksens trivsel og lusespising påvirkes av adgang til levende tareskjul i motsetning til plastskjul.
Prosjektleder Ása Johannesen forteller til Kyst.no at det er to innfallsvinkler i prosjektet:
- Vi må finne ut hvordan vi vurderer lusespising ut fra mageinnhold og vi må sammenligne rognkjeks fra merder med levende tare og merder med plastskjul.
Fant lus i magen etter 12 dager
For å finne ut betydningen av mageinnhold har forskerne utført eksperimenter med rognkjeks. Rognkjeksen har blitt servert lus for å så bli dissekert for å studere fordøyelsesprosessen.
- Disse forsøkene er ikke avsluttet ennå, men de foreløpige resultatene er ganske spennende. I motsetning til en nylig publisert artikkel fra et annet FHF prosjekt, ser det ut til at lusen kan forbli i magen i mange dager etter at den har blitt spist, sier Johannesen.
- Foreløpig har vi funnet lus i magen etter 12 dager, til forskjell fra tidligere nevnte publikasjon, som sier at det tar mellom 29 timer for lusen å forsvinne.
Dette fører til mange spørsmål, ifølge Johannesen.
- Hvorfor tar det så lang tid for rognkjeksen å fordøye en lus? Er det en genetisk forskjell på islandske og norske rognkjeks som påvirker fordøyingen? Er det forskjell på lusen på Færøyene og i Norge? Er det noe med metoden til de to prosjektene, som er annerledes?
Prosjektlederen forklarer at de uansett nå er i en situasjon hvor det er vanskelig å si hvor mange lus en rognkjeks har spist de siste 12 dagene.
- Hvis vi finner en lus, har rognkjeksen trolig spist den innenfor de siste 12 dagene. Hvis vi ikke finner en lus så kan rognkjeksen likevel ha spist en lus innenfor de siste tre dagene. Derfor nærmer vi oss en anbefaling, som er at det er viktig å sammenligne merder med og uten rognkjeks på samme bruk og i samme produksjonssyklus, sånn at man kan finne reelle forskjeller på lusetall på laksen.
Ingen forskjell på levende tare
Etter forskernes feltarbeid i sommer fant de ut at de fire merdene ut av 12 som ikke hadde rognkjeks, hadde markant flere lus enn de med rognkjeks. I hvert fall før mekanisk behandling.
- I feltet har vi sammenlignet trivsel og mengden lus spist, og det som nå er etablert, er at mageinnhold ikke er en veldig god markør for renseeffekt. Derfor har vi sammenlignet lusetall på laksen i tre merder med levende tare og tre merder med plastskjul. Foreløpig finner vi nesten ingen forskjell på trivsel eller renseeffekt mellom merder med levende tare og dem med plast, påpeker hun.
- I atferd (på kamera) kan vi se at det er mye sei i merdene og at de påvirker atferden til både rognkjeks og laks. Seien er veldig glad i levende tare, så videoopptak fra disse viser at når seien er tett ved taren så er det ingen rognkjeks eller laks ved taren. Seien er ikke så glad i plastskjul, så på opptak fra plast ser vi mer rognkjeksaktivitet og laksen svømmer tett forbi. Likevel er det ikke forskjell på lus på laksen, så vi har mistanke om at rognkjeksen finner andre steder og muligheter for å rense når seien står i den levende taren, sier Johannes avslutningsvis.
