Er det lov å gjøre noe positivt?

Renate Johansen Renate Johansen

Fagsjef havbruk og miljø i FHF

I en tid der klimaendringer endres økosystemene, er det ikke lenger tilstrekkelig å begrense skade. Havbruk må også få mulighet til å bidra aktivt til å styrke naturen.

Dagens systemer for miljøforvaltning er i hovedsak bygget for å måle negativ påvirkning. De er nødvendige – men de er også ensidige. Hva skjer dersom noen faktisk lykkes med å forbedre miljøtilstanden?

Fra skadebegrensning til forbedring

Havbruksnæringen arbeider systematisk for å redusere sitt miljøavtrykk. Det gjelder blant annet reduksjon av kobberutslipp fra nøter, mindre mikroplast fra fôrslanger, rensing av avløpsvann fra settefiskanlegg og slakterier, samt utvikling av mer lukkede produksjonsformer med oppsamling av slam.

Dette arbeidet er kunnskapsbasert og kontinuerlig forbedret gjennom forskning og teknologiutvikling. Likevel vil all matproduksjon – enten den foregår på land eller i havet – alltid ha en viss påvirkning.

Samtidig ser vi et tydelig skifte i flere sektorer: Ambisjonen er ikke lenger bare å gjøre mindre skade, men å bidra aktivt til restaurering.

Naturen trenger mer enn null

I Oslofjorden renses bunnområder og ny tareskog plantes. I Lofoten fjernes kråkeboller for å restaurere ødelagt tareskog. Internasjonalt bygges kunstige rev og plantes koraller. I landbruket etableres blomsterstriper, og i skogbruket lar man døde trær ligge for å bidra til økt biologisk mangfold.

Slike tiltak møtes ikke med skepsis. De anerkjennes som nødvendige bidrag for å styrke naturens motstandskraft i møte med klimaendringer og økende belastning.

Det samme perspektivet må gjelde for havbruk.

Klimaendringene endrer premissene

Klimaendringene påvirker allerede økosystemene i havet. Polhavet kan være isfritt om sommeren i løpet av få tiår. Torsk gyter lenger nord enn tidligere. Flere bestander er under press, og kvoter reduseres.

Når naturens tålegrenser svekkes, er det ikke tilstrekkelig at hver enkelt næring kun «rydder etter seg selv». Vi trenger også tiltak som styrker økosystemenes evne til å tåle belastning og gjenopprette balanse.

Kan vi stimulere naturens egne prosesser?

FHF har nylig utlyst midler for å styrke kunnskapen om hvordan naturen rundt oppdrettsanlegg restitueres. På havbunnen finnes planter, dyr og bakterier som bryter ned organisk materiale. Økt forståelse av disse prosessene kan gi grunnlag for:

• bedre valg av lokaliteter
• aktiv tilrettelegging for å ta vare på bunnfauna og biodiversitet
• tiltak som styrker nedbrytning og naturlig restitusjon

Slik kunnskap kan både redusere negative effekter og bidra positivt til økosystemet.

I landbruket er jordhelse en selvsagt del av bærekraftig drift. Å stimulere jordas biologiske prosesser regnes ikke som grønnvasking, men som god agronomi.

Hvorfor skulle det være annerledes i havet?

Et system som bare måler minus

Miljøovervåkingen av oppdrettsanlegg reguleres i dag av standarden NS 9410. Den er primært utviklet for å måle belastning og klassifisere miljøtilstanden på havbunnen gjennom prøver av sedimenter og bunnfauna.

Men dersom man gjennom aktive, kunnskapsbaserte tiltak styrker bunnens biologiske funksjon, kan dette gi bedre resultater i miljøundersøkelsene.

Skal det tolkes som manipulasjon – eller som et positivt miljøbidrag?

Dagens system tar i liten grad høyde for at påvirkning også kan være forbedrende.

Havbrukets miljøstandard skal nå revideres

NS 9410 skal nå revideres av Standard Norge. Det gir en viktig mulighet.

Regelverket må fortsatt sikre etterrettelig dokumentasjon av påvirkning. Men det må også åpne for tiltak som faktisk styrker naturen – når disse er vitenskapelig forankret og dokumenterbare.

Vi trenger standarder som stimulerer til forbedring.

Hvordan klimaendringene vil påvirke havbruk, og hvilken kunnskap vi trenger fremover, blir tema på FHFs dialogmøte i mai. Der møtes næring og forskere for å diskutere veien videre – mot et havbruk som både reduserer påvirkning og bidrar aktivt til et godt havmiljø.