Åtte nye FHF-prosjekter innen lakselus
Lakselus har vært det høyst prioriterte enkeltområdet for FHF i en årrekke, og hvert år gjøres det nøye analyser i samråd med oppdrettsnæringen over hvilke innretninger forskningsinnsatsen bør ha, melder de.
Mye har endret seg når det gjelder lusesituasjonene gjennom disse årene. Akkurat nå står næringen med mange verktøy i verktøykassa, og derfor ønsker FHF å ha hovedfokus i år på å evaluere forebyggende tiltak og kombinasjoner av disse med det mål å finne gode totalstrategier for å kontrollere lus, skriver de i en pressemelding.
Det samme gjelder for avlusningsmetoder. I dag gjennomgår laksen relativt mye håndtering i forbindelse med avlusning, og det er behov for å evaluere hvilke av de metodene som eksisterer som gir best effekt, med minimal påvirkning på miljø og er skånsom for fisken. Det var derfor årets luseutlysning hadde denne innretningen «Kunnskap om tiltak mot lus». Åtte nye prosjekter starter nå opp med å se på disse problemstillingene.
Se FHF videoen «Kampen mot lusa gjennom flere tiår» her.
Spredning og forebygging
Hva er egentlig den mest effektive metoden for å skjerme laksen i åpne merdanlegg mot lus? Dette er en utfordring som studeres i flere prosjekter finansiert av FHF. I prosjekt EFFEKTIV (901652), ledet av Akvaplan-NIVA, ser forskerne på hvor effektiv bruk av rensefisk og luseskjørt, samt kombinasjonene av disse er mot lusepåslag og fiskevelferd.
I det nystartede prosjektet PreventLice (901685) skal forskerne, ledet av Tina Oldham fra Havforskningsinstituttet analysere alle publiserte data fra forsøk som har brukt snorkelmerder, luseskjørt, nedsenket lys og nedsenket fôring for å estimere effekten av disse forbyggende tiltakene under ulike miljøforhold. For å sammenligne dette med dagens erfaringer vil 24 lokaliteter bli fulgt opp. Målet er blant annet å lage en offentlig tilgjengelig database som inneholder informasjon om miljøforhold og lusepåslag gjennom hele året for hver lokalitet i Norge. Ved å bruke historiske data fra hydrodynamiske- og lusespredningsmodeller med høy oppløsning, vil variasjoner i strømhastighet og retning, temperatur, saltholdighet og lusepress både gjennom tid og vertikalt i vannsøylen bli oppsummert for hver lokalitet i Norge.
- Dersom vi lykkes med denne målsettingen – å kunne gi alle oppdretterne i hele Norge tilgang til konkrete, lokalitetsspesifikke anbefalinger om når og hvordan de på best mulig måte kan bruke ulike forebyggende tiltak mot lus – vil dette vil ha en enorm betydning, sier Kjell Maroni, fagsjef havbruk i FHF. Antall lus i anleggene vil bli mindre, behov for behandling vil reduseres og lusepresset på villfisk vil gå ned.
Behandling
Når lusetallene blir for høye trengs effektive og skånsomme behandlingsmetoder. Ved å kombinere flere ikke-medikamentelle behandlingstiltak mot lakselus er det sannsynligvis mulig å oppnå bedre effekt enn med hvert enkelt tiltak alene. I prosjektet OptiDeLouse (901687) skal forskerne studere ulike kombinasjoner av ferskvannsbehandling, termisk behandling og mekanisk behandling med hensyn til både effekt på lus, og ikke minst undersøke effekt på fiskevelferd. Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet.
Prosjektet SAMLUS, ledet av NTNU, vil ta delvis utgangspunkt i den samme problemstillingen som OptiDeLouse, men vil sammenligne ulike avlusingsmetoder på bakgrunn av forebyggende tiltak, avlusingseffekt, fiskevelferd og smittepotensial etter avlusing (901688). Det vil være nyttig for oppdrettsnæringen å få samlet informasjon om hvilken effekt de ulike metodene har på ulike stadier av lus, hvor langvarig effekten er i etterkant av avlusing, hva effekten er på fiskehelse, og se om dette kan settes i sammenheng med årstid (temperatur), ulike forebyggende tiltak, eller andre forhold ved anleggene.
Medikamenter som aktiveres ved eksponering for lys benyttes blant annet i kreftbehandling. Kan dette være en mulig vei å gå for å drepe lakselus? Og er det mulig å deaktivere medikamentene igjen slik at de kan slippes ut i miljøet i en form som ikke er skadelig? Dette er tema for forskningen i prosjektet PhotoLice (901689) også ledet av Havforskningsinstituttet.
Bruk av flytefôr har ikke vært mye brukt i næringen. Men kanskje kan det være en metode for tilføring av fôr mot lakselus, slik at fôrspill kan samles opp i overflaten og miljøbelastningen reduseres vesentlig? I det nystartede prosjektet «Miljørisikovurdering» 901691 skal dette under lupen, ledet av Akvaplan-NIVA. Målet er å vurdere og sammenligne miljørisiko for legemidler mot lakselus/skottelus tilført via fôr med positiv oppdrift og synkefôr.
Fokus på totalstrategier
Forskjellig fra tidligere års innretninger på lusesatsingen så er det i år et større fokus på å se helhet, finne de beste kombinasjoner av tiltak og lage totalstrategier for hver oppdrettslokasjon.
Nytten av det vil kunne brukes direkte i næringen til valg av avlusningsmetode og til utarbeiding av lusestrategier pr anlegg og vil kunne påvirke bærekraft og videre vekst for næringen.
