Vaktskifte på broen i FHF:
– Kunnskap er vår viktigste valuta

– Kunnskap er blitt en stadig viktigere valuta og driver for den enorme matproduksjonen fra havet, mener han.

Han er egentlig fra Senja, og det er fortsatt der pulsen senker seg. På ei lita halvøy ut mot Gisundet, som skiller Senja fra fastlandet, står hytta. 

Der havet møter skogen, står furutrærne tett rundt hytta. Han skulle gjerne hatt tid til å hugge litt mer ved. 

Nå som roret på FHF-båten føres videre, kan det kanskje bli tid til nettopp det.

Geir Andreassen (67) har stått i brovakt i sjømatnæringens organisasjons- og forskningsliv i snart 40 år.

18. august går han av med pensjon, da overtar Ståle Walderhaug roret. Han kommer fra KSAT, og har forskningsbakgrunn fra Sintef. 

Flytting til Tromsø 

– Å flytte hovedkontoret til Tromsø vil bidra til å styrke fiskeri- og sjømatforskningen i nord, og legge til rette for et enda bedre samspill mellom næringen og forskningsmiljøene, uttalte daværende statsminister Erna Solberg (H).

I 2022, midt i pandemien, besluttet Stortinget at hovedkontoret skulle flyttes fra Oslo til Tromsø.

For Andreassen, som hadde hatt base i Oslo siden 2013, ble det en utfordring å gjennomføre en slik operasjon i en tid der alle satt på hjemmekontor. 

– Vi brukte ikke tid på å argumentere mot Stortingets vilje, men konsentrerte oss om å gjennomføre dette på en måte som ikke skulle «merkes» i omgivelsene.

Han mener organisasjonen nå er godt på plass i Tromsø, etter utfordrende år med avganger og nyansettelser.

– Vi klarte det spesielt takket være stor innsats fra de av våre ansatte som ble med videre, og ikke minst fra erfaringsoverføringen fra de som valgte å slutte. 

Kunnskap skaper vekst

Gjennom disse tiårene har Andreassen sett forskningen få en stadig sterkere plass som motor i utviklingen av matproduksjon fra havet. 

– Kunnskap og kapital er nå de tunge driverne i sjømatnæringen, ikke minst i forhold til den teknologiske revolusjonen som pågår.

Andreassen mener sjømatnæringen i Norge har tre komparative fortrinn. 

– Vi har verdens mest produktive hav, tilgang på kapital og tilgang til et stort og verdensledende kunnskapsmiljø innenfor marin sektor. 

Det er ikke bare havbruk som er blitt kapitalintensiv:

– Nylig ble det solgt en stor kystbåt fra Båtsfjord til Senja for 450 millioner, det sier mye om viktigheten av kapital også i flåten, påpeker han.

Inntektene skal sikre velferden

Sjømatnæringene vil bli stadig viktigere for å sikre staten nok inntekter inn i fremtiden. 

– I dag er den norske velferdsstaten bygget på det som kommer fra havet, olje, gass, havbruk og fiskeri. Slik vil de også være i overskuelig framtid sjøl om mange tror at man skaper ny industri «over natta». 

Havbruk er blitt den nye store inntektsnæringen, også for staten. Med ny Havbruksmelding på trappene mener forskningsnestoren at behovet for utredninger, kunnskap og tilpasning til ny teknologi vil bli enda større. 

– Det å løfte verdiskapingen videre fra dagens nivå vil kreve enda større satsing på forskning og utvikling fordi det koster å løse opp barrierene som nå begrenser veksten.

Knytter forskning og næring sammen

Andressen er klar på at alt som gjøres i sjømatnæringen bygger på kunnskap som er utviklet i et tett og unikt samarbeid mellom sjømatnæring og noen av verdens ledende marine forskningsmiljøer.

– Næringen har kultur for å løse felles problemer gjennom felles innsats og deling av kunnskap. Denne arbeidsmåten er videreført og utviklet gjennom FHF. 

FHF favner både de praktiske utviklingsprosjektene og de langsiktige kunnskapsløpene som ingen enkeltbedrifter kan ta over egne budsjetter. 

– Når hele fiskeflåten må iverksette den nye Åpenhetsloven er det ikke naturlig at et rederi skal utvikle veiledere og maler som hele næringen kan bruke. Da er det greit å kunne gi oppgaven til FHF så løses den på en rask og praktisk måte for alle. 

Små grep og store løft

Slik har FHF både bidratt til å forenkle hverdagen for små aktører og finansiert forskning som endrer driftsmodeller og teknologi.

– Vi bidrar til alt fra redskapsutvikling som gjør at den minste hysa slippes uskadd ut av snurrevad-sekken, at atlanterhavslaksen finner elva, mens pukkellaksen forblir i nota, til de store problemstillingene som næringa må ha løsning på for å kunne utvikles videre.

Han mener næringen, gjennom FHF, har rigget seg slik at man kan ta tak i mindre felles utviklingsløp, men også grunnleggende problemstillinger som krever langsiktighet og finansiell styrke for å løse. 

– Mange av prosjektene næringen har satt i gang gjennom FHF, vil først vise sin fulle effekt om mange år. 

– Vi har ennå ikke knekt lakselusa

For fortsatt står noen av de største utfordringene uløst.

– Den største uløste problemstillingen er havbruksnæringens kamp mot lus, dødelighet og plassen i fremtidens produksjonssystemer, sier Andreassen. 

Gjennom FHF har næringen brukt hundrevis av millioner på å knekke kodene knyttet til lakselus som har vært en utfordring fra den første fisken ble satt i sjøen for 50 år siden.

– Til tross for dette har vi ennå ikke knekt gåten rundt lakselusa, innser Andreassen. 

Han har forståelse for at enkelte mener at det er et paradoks at en ikke er kommet i mål, til tross for at store summer er brukt av forskningsmidlene i FHF og av selskapene enkeltvis på problemet.

– Jeg tror likevel at FHFs arbeid har skapt en felles forståelse om at ny teknologi i møte med biologi oppstår det utfordringer som det ikke finnes ferdigforskning og hyllevareløsninger på. 

Det er ikke bare lakselusas store gåter som man sliter med å få nok kunnskap om. Også forståelse rundt bestandsutvikling, medisin og farmasi er eksempler på områder der det vil trenge mer ressurser før man forstår sammenhengene fullt ut.

– Matproduksjon fra havet handler om biologi i samspill med teknologi, som alltid vil skape nye utfordringer og problemer som må løses. 

En modell for fellesskap

Siden 2013 har FHF finansiert over 600 prosjekter. 

Fra tykkfiskbein i makrellfilet til lysstyring i regnbueørret-oppdrett. Fra små, praktiske løsninger til lange, krevende forskningsløp for å forstå og finne løsninger på komplekse biologiske utfordringer.

Samtidig har sjømatnæringens eventyrlige vekst gitt stadig større ressurser til forskning. I 2013 genererte FoU-avgiften 180 millioner kroner. I 2024 var summen økt til over 500 millioner kroner. 

– Denne veksten hadde ikke kommet uten at næringen hadde satset langsiktig på løpende kunnskapsutvikling. 

Nå venter Senja og veden

Etter snart fire tiår i organisasjonslivet skal tempoet ned. Nå er tiden kommet for øks og hoggestabben utenfor hytta på Senja. 

Han håper både næringen og beslutningsmyndighetene verner om FHF-modellen som et stadig viktigere redskap i årene som kommer.

– Næringen vil alltid få nye utfordringer som må håndteres gjennom samarbeid mellom næring og forskning. Arbeidet med å produsere mat fra havet i en ny skala har så vidt startet, påpeker han. 

Hva ble hans bidrag, styrmann Geir Andressen, som brovakta for sjømatnæringen? 

Han håper selv han bidro, sammen med sine ansatte, til å skape et godt kunnskapsfundament å bygge fremtiden for havbruk og fiskerinæringen videre på. 

– Kunnskap er og blir den viktigste valutaen vi har, avslutter Andreassen.