Ny handlingsplan mot marin forsøpling

Den nye planen lister opp tiltak innen fiskeri, fritidsfiske og akvakultur.

Marin forsøpling er et stort, globalt og sammensatt problem, ofte forklart som plast og annet avfall som havner på avveie. Slik forsøpling kan ha store konsekvenser for havmiljøet, økosystemer og dyrelivet i havet.

– Fiskeridirektoratets mål for arbeidet mot marin forsøpling er å gjøre arbeidet vårt knyttet til opprydding på havet overflødig. Dette krever både forebyggende tiltak og konkrete tiltak som reduserer behovet for opprydding. Det kan være å ta i bruk redskap og utstyr som er biologisk nedbrytbare, og det kan være å finne tekniske løsninger som gjør det lettere å finne tapt redskap, sier divisjonsdirektør Jon-Erik Henriksen i Fiskeridirektoratet i en pressemelding.

Tiltak i yrkesfiske 

Norge er en stor fiskerinasjon, og det vises også i data over type marint avfall eller plast i havet som ender opp på kysten. Mer enn halvparten av alt plastavfall på norske strender kommer fra fiskeriaktivitet.

– Det er mange ulike årsaker til at deler av fiskeredskaper og fiskeutstyr havner på havet. Det kan være knyttet til uvær, uhell, og i noen tilfeller likegyldighet. Handlingsplanen er derfor tydelig på at forebygging er viktig, både i utøvelsen av fisket, men også i regulering, veiledning og tilrettelegging, sier Henriksen.

Selv om det overordnede målet med arbeidet mot marin forsøpling er å gjøre oppryddingsarbeidet overflødig, vil Fiskeridirektoratet måtte drive opprydding av tapte fiskeredskaper i overskuelig fremtid.

– Erfaringene de siste årene viser at vi tar opp stadig mer tapte fiskeredskaper, og planen tar derfor høyde for at dette arbeidet vil fortsette også de kommende årene, sier Henriksen.

Tiltak i fritidsfiske 

I fritidsfiske er tap av teiner, garn og ruser de største kildene til marin forsøpling. Yrkesfiskere er pålagt å melde inn tap av fiskeredskaper, noe som gjør det lettere å finne og ta opp redskapene. 

I fritidsfiske er dette foreløpig frivillig. I tillegg er kunnskapsnivået om bruk av fiskeredskaper naturlig nok lavere enn i yrkesfiske.

– I fritidsfiske er det derfor viktig med holdningskampanjer som fokuserer på å øke kunnskapen om bruk av fiskeredskaper, og at tap av redskap blir meldt inn i «Fritidsfiskeappen». Fiskeridirektoratet har i tillegg utviklet nettkurset «Skitt fiske», som vil øke kunnskapen til fritidsfiskere slik at tap av redskap reduseres, opplyser Henriksen.

Tiltak i akvakultur 

Langs kysten og i fjordene utgjør oppdrettsanlegg en kilde til marin forsøpling, men det er mindre kjent hvor stor del av den totale forsøplingen som kommer fra akvakultur sammenliknet med fiskeri. 

Både tap av enkeltkomponenter og kontinuerlig tilførsel av mikroplast fra gnaging på anlegg og forslanger bidrar til marin forsøpling fra akvakulturnæringen.

– Her vil også forebygging og bevisstgjøring være viktig for å redusere marin forsøpling, for eksempel gjennom regelverk, tilsyn og veiledning. Siden akvakultur er en delvis ukjent kilde til marin forsøpling, bør vi vurdere innføring av merking av akvakulturutstyr slik at det er mulig å identifisere eier ved tap. I tillegg kan det vurderes å innføre en meldeplikt for tap av utstyr, sier Henriksen.

Det er krav om fullstendig opprydding ved opphør av drift på akvakulturanlegg. I handlingsplanen tas det til orde for å skjerpe dette kravet ved tettere oppfølging ved permanent driftsstans.

Ambisiøs 

Den første handlingsplanen mot marin forsøpling ble vedtatt i 2021 og utløper ved kommende årsskifte. Denne planen hadde en rekke tiltak, der omtrent 75 prosent av alle tiltak er helt eller delvis gjennomført.

– Den nye planen er også ambisiøs, og vi håper at den vil føre til større oppmerksomhet rundt marin forsøpling på alle områder, sier Henriksen.

Fiskeridirektoratets handlingsplan kan leses her.