Et paradigme­skifte innen vaksine­teknologi

I videoen over kan du se Kystpodden-episoden der MSD forteller mer om utviklingen av vaksinen.

Fiskesykdommen pankreas disease – mest kjent som bare PD – har de siste tiårene vært blant de mest alvorlige i norsk oppdrettsnæring. Etter at sykdommen ble første gang rapportert i Norge i 1989 i Hordaland, har den siden spredd seg både sør- og nordover, og ulike varianter eller genotyper av alfaviruset, som forårsaker PD, har dukket opp.

Fisk som får PD får som navnet tilsier skader i pankreas – altså bukspyttkjertelen. Men man ser også skader på andre organ, ikke minst muskelskader, inkludert hjertemuskel. Fisken slutte å spise og blir mager. Dødelighet kan variere fra lav til svært høy i enkelttilfeller.

De første vaksinene mot PD var basert på tradisjonell vaksineteknologi, og kom på markedet i 2007, men det er vel ingen hemmelighet at de fra næringen og ikke minst laksens synspunkt godt kunne vært bedre. 

I årene som fulgte ble det fra Novartis (nå MSD) jobbet med å utvikle en vaksine basert på DNA-teknologi, som ville innebære et paradigmeskifte innen vaksinefeltet. Prosessen mot lansering av et kommersielt produkt krevende enorme mengder dokumentasjon. EU, og deretter raskt etter norske legemiddelmyndigheter, godkjente DNA-vaksinen Clynav mot PD i 2017.

Året før DNA vaksinen mot PD kommer kommersielt på markedet i 2018 har man nær 180 PD-tilfeller. I 2024 var det 46. Det meldes også om at alvorlighetsgraden ved hvert utbrudd har gått ned.

For denne utviklingen av en langt mer effektiv DNA-vaksine mot PD nomineres legemiddelselskapet MSD til fiskevelferdsprisen for 2025.

 Utviklingen i detalj

De første eksperimentelle dataene for CLYNAV-vaksinen ble presentert for EAFP i 2009, og dokumentasjonen ble sendt inn til de europeiske legemiddelmyndighetene i august 2013.

Dafydd Morris, som er direktør for MSD Animal Health sin EURAM region (Europa, Russland, Afrika and Midtøsten) forklarer nærmere.

– CLYNAV representerte da et paradigmeskifte innen vaksineteknologi. Prosessen krevde omfattende vitenskapelige studier i stor skala for å støtte dokumentasjonen og besvare alle spørsmål fra myndighetene på en grundig måte, sier han.

I desember 2016 fastslo European Medicines Agency (EMA) at potensiell risiko ved bruk av CLYNAV i laks er svært lav – både for fisken og for miljøet.

EU-kommisjonen godkjente bruken av CLYNAV i juni 2017, og 16. juli godtok Statens legemiddelverk (NOMA) den europeiske beslutningen og utstedte markedsføringstillatelse for CLYNAV.

– Dette var en ekte innovasjon, siden det var den første DNA-vaksinen som noen gang ble lisensiert i Europa for produksjonsdyr, sier Morris.

Vaksinen ble lansert i Norge i mars 2018, og møtte da mange ubesvarte spørsmål fra markedet, ettersom ingen feltforsøk var tillatt før godkjenningen.

Han sier at eksempler på slike spørsmål var: Hvordan vaksinere intramuskulært (IM)? Begrenset varighet av immunitet (DOI)? Ingen feltdata? Ingen referansedata?

– Siden lanseringen har MSD Animal Health hatt som mål å bygge opp vitenskapelig kunnskap og feltbasert erfaring med vaksinen. Dette arbeidet har til nå resultert i fem artikler publisert i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter.

Hovedtrekk ved DNA-vaksiner sammenliknet med tradisjonelle vaksiner

Enkelt forklart fungerer DNA-vaksiner ved å levere et plasmid – en liten DNA-sekvens – inn i fisken. Dette får fiskens egne celler til å produsere virusprotein (er) som aktiverer immunsystemet.

– Denne metoden kan raskt utløse både kortsiktige og langsiktige immunresponser, og teknologien er enkel å tilpasse til nye virus, syer Morris.

Tradisjonelle vaksiner med oljebasert adjuvans inneholder inaktivert virus blandet med olje for å stimulere immunresponsen, og gir hovedsakelig en tregere, mer langsiktig immunitet.

– Selv om oljebaserte vaksiner er velprøvde og effektive – spesielt mot bakterier – kan de gi bivirkninger og er mindre fleksible enn DNA-vaksiner.

Effekter av Clynav

Da CLYNAV ble lansert, var det stor spenning knyttet til hvordan vaksinen ville fungere i praksis, ettersom forskerne kun hadde laboratoriedata.

– Noen innovative oppdrettere som trodde på teknologien og var villige til å teste den. Da vaksinert fisk ble smittet av PD, ble det tydelig at fisken var langt bedre beskyttet enn ved bruk av tidligere oljebaserte PD-vaksiner, sier han.

Dødeligheten var lavere, men den virkelige forskjellen lå i vekten på fisken, som var betydelig høyere hos den vaksinerte laksen.

– Effekten av CLYNAV kan sammenliknes med effekten av COVID-19-vaksinen: Individet kan fortsatt få en mild sykdomsform, men sykdommen blir langt mindre alvorlig.

Over årene har stadig flere oppdrettere tatt i bruk CLYNAV, og vi har sett en klar reduksjon i antall PD-tilfeller langs norskekysten – fra 176 tilfeller i 2017 (året før lansering) til 48 i 2024.

Årsaken er at vaksinerte fisk blir mindre påvirket av sykdommen og dermed også skiller ut mindre virus, noe som fører til redusert virustetthet i vannet.

– Næringen har også gjort en stor innsats innen biosikkerhet i disse årene, men CLYNAV DNA-vaksinen har nok vært hovedårsaken til den reduserte forekomsten av PD, understreker Morris.

– Man kan trygt si at CLYNAV DNA-vaksinen har bidratt til bedre fiskehelse og fiskevelferd, sier han.