Ved Veterinærinstituttet er diagnostisering en svært sentral arbeidsoppgave. Men hva sier egentlig prøvesvarene?

Hva sier egentlig en diagnostisk test?

Nye og svært sensitive metoder har utviklet seg innefor diagnoiostisering av sykdom. Men hva forteller egetlig prøvesvarene? Det har Veterinærintituttet tatt for seg i en artikkel i Norsk Fiskeoppdrett.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Artikkelen publisert i Norsk Fiskeoppdrett, er ført i pennen av forskerne Edgar Brun, Hilde Sindre, Arthur Mårtensson og Saraya Tavornpanich, alle fra Veterinærinstituttet.

De påpeker at ettersom smittsomme sykdommer er av de største tapsbringende faktorene i norsk, så vel som internasjonal akvakultur, er behovet for å kunne påvise sykdom på et tidlig stadium av stor betydning for å kontrollere et utbrudd, iverksette tiltak, begrense tap og videre spredning.

- Utviklingen av molekylærgenetiske metoder (PCR-metoder) hvor små mengder arvestoff (RNA/DNA –biter) fra aktuelle smittestoff kan påvises i organprøver, vann og andre miljøprøver har muliggjort
tidlig påvisning. Dette har fått stor betydning i overvåkingen av de mest sentrale infeksjonssykdommene, skriver forskerne.

Men hva vil det egetlig si å få et positivt eller negativt svar eller resultat fra laboratoriet. 

- Vil det alltid være «sant», spør de?

I artikkelen forklares nærmere hva en PCR-analyse egetlig er, begreper som sensitivitet, spesifisitet, prevalens og prediktiv verdi blir gjennomgått.

I tillegg diskuteres betyndningen av antall fisk som undersøkes (utvalgsstørrelsen) og man kommer inn på hva som må til for å konkludere med frihet for smitte.