Figur 1: Bobledannelser i gjeller. A og B) Makroskopisk synlige bobledannelser i filament-arterier. C) Histologi av gjelle som bl.a. viser hulrom som antas å representere gassbobler.

Fagartikkel fra NYBRØK: 
Hvor stort trykkfall tåler fisken?

Dette er del 2 i serien om gassovermetning i oppdrettsnæringen fra NYBRØK-prosjektet

Publisert

Den første artikkelen sto på trykk i nr. 10 2023, og kan leses eller lastes ned herfra.

I denne andre artikkelen diskuteres meka­nismer som kan gi gassboblesyke hos fisk, og noe av bakgrunnen for de kon­trollerte forsøkene som er utført i det FHF-finansierte prosjektet NYBRØK. 

Den er skrevet av Torolf Storsul(1), Alf Seljenes Dalum(1,2), Silje Stensby-Skjærvik(1), Kåre Segadal(3), Kim Løseth(3), Linda Andersen(4), Susanne Håvardstun Eide(4), Reidar Handegård(4), Hedda Wahl-Ovesen(1), Ole-Kristian Hess-Erga(5), Sara Calabrese(5), & Ivar Rønnestad(6). For nummerforklaring, se faktaboks om NYBRØK-prosjektet. Kontaktperson: Torolf Storsul, torolf@aqua-kompetanse.no

Dette er NYBRØK-prosjektet

Teksten er basert på arbeidet med prosjektet; Ny brønnbåtkunnskap – biologisk risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (NYBRØK), finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), med partnerne NIVA(5), Aqua Kompetanse(1), UiB(6), NUI(3), ILAB(4), Patogen(2), Akvaplan-niva og Seafarming Systems

I artikkelen skriver de at som følge av en teknologisk utvikling og større brønnbåter, pumpes fisken med større høydeforskjeller enn hva som var vanlig før. Gassboblesyke som et resultat av trykkfall er derfor en problemstilling av økende relevans.

– Det er trolig urealistisk å unngå trykk­reduksjon for fisk i oppdrett, og det vil derfor være viktig å bestemme grense­verdier for trykkfallstoleranse og tilhørende totalgassmetning over tid og for ulike fiskestørrelser. Fremtidig arbeid bør fokusere på forebyggende arbeid hvor det etterstrebes å redusere trykkfall, både med hensyn til størrelse og tid, skriver de.

Teknologi og størrelse på brønnbåter i den norske oppdrettsnæringen har utviklet seg betydelig de siste 10–15 årene. Høyde­forskjellen mellom havoverflaten og det høyeste punktet fisken flyttes over, er i en del tilfeller blitt større. Stor løfte­høyde hvor man suger opp vann og fisk, forutsetter lavere trykk enn en lavere løftehøyde.

– En reduksjon i trykk vil føre til økt totalgass­metning, og ved trykkendringer er poten­sialet for betydelige og raske utslag i gass­metning i vann og fisk til stede. For mer utførlige beskrivelser vises det til del 1 av artiklene om gassovermetning i opp­dretts­næringen (Norsk Fiskeoppdrett 10/2023), skriver de.

Totalgassovermetning er grunnlaget for at fisk kan utvikle gassboblesyke, hvor konsekvensene for fisken kan være alt fra subkliniske tilstander, til klinisk sykdom av ulik alvorlighetsgrad og i ytterste konsekvens død.

– Diagnostikken ved gassboblesyke er utfordrende, og ulike mekanismer som fører til gassboblesyke kan gi ulike kliniske utslag. I FHF-prosjektet NYBRØK har vi studert om nye metoder kan gi mer presis diagnostikk av fisk, og hva som kan være egnede metoder for å diagnostisere gassboblesyke hos fisk.

Grad av totalgassovermetning og tid er de to viktigste faktorene som påvirker risikoen for gassboblesyke. Dette kan brukes som utgangspunkt for hvordan man kan jobbe for å begrense problemet og hvilke tiltak som er aktuelle.

Klikk på bildet under og les/last ned den seks siders lange artikkelen her:

Les flere artikler om NYBRØK og gassovermetning

nybrøk teknologi gassovermetning