Guddalselva. Foto: Ørjan Solheim.
Guddalselva. Foto: Ørjan Solheim.

Havforskningen tilbakeviser NSL-kritikk

Kyst.no har fått Havforskningsinstituttets redegjørelse til departementet, angående Steenstrup og Stordranges bekymringsmelding på vegne av NSL angående HIs forskning. Instituttet skriver at de vurderer at gjennomført forskning har «god vitenskapelig kvalitet både når det gjelder gjennomføring og tolkning». De skriver også at noen av påstandene oppleves som misforståelser og faktiske feil.

Publisert

Nærings- og fiskeridepartementet ba i etterkant av bråket rundt Havforskningsinstituttets villaksforskning, instituttet om en redegjørelse blant annet beskrevet i NSLs bekymringsmelding.

Når det gjelder den gjennomførte forskningen i Guddalselva, er det klar tale fra HI. De finner selv ikke noe kritikkverdig.

- Vi har gått gjennom forskningsresultatene fra Guddalselva på nytt, og vurderer at forskningen som er gjennomført har god vitenskapelig kvalitet både når det gjelder gjennomføring og tolkning. Forskningen er til dels banebrytende, og har gitt ny og unik kunnskap om både laks og sjøørret. Forskningsresultatene er publisert i flere internasjonale artikler med fagfellevurdering, skriver de.

Når det gjelder lakselusens innvirkning på sjøørett-populasjonen viser de til at de har kunnskap og god forskning på området.

- Selv om det finnes et betydelig antall studier som tydelig indikerer store populasjonsmessige konsekvenser av lakselus på sjøørret, erkjenner vi at det fremdeles er begrenset kvantitativ kunnskap om slike effekter. Det trengs derfor mer forskning for bedre å kunne omsette lakselusnivå observert på individuell sjøørret til presise estimat på de populasjonsmessige konsekvensene, skriver instituttet.

- Misforståelser og faktiske feil

Instituttet mener  også at bekymringsmeldingen fra NSL bygger på en sammenblanding av undersøkelser og prosjekter foretatt utenfor Guddalselven, med de som faktisk er knyttet til elven.

- Dette, sammen med en del uklarheter knyttet til andre faktiske forhold, gjør det utfordrende å besvare kritikken. Hvor vi mener det foreligger misforståelser og faktiske feil, er disse forsøkt påpekt og eventuelt forsøkt rettet, skriver HI.

Måling av kalv i Guddalselva. Foto: NSL.
Måling av kalv i Guddalselva. Foto: NSL.

Noen av forholdene i Guddalselva

Et av stridstemaene har vært oppvandringsfellen i Guddalselven. Bildedokumentasjon fra NSL skal vise at åpningen (kalven) i den som er på 7,5 cm, mens HI mener den er 8 cm. Denne halve centimeteren skal ha stor betydning for fiske- størrelsen som slippes gjennom.

Instituttet holder på sitt og mener påstanden ikke er korrekte.

- Åpningen i slike feller må tilpasses fiskestørrelse, og siden fellen ble utformet primært for å fange sjøørret ble målene satt til 8 x 40 cm utfra kunnskap om størrelsen på sjøørreten i denne elven.

Ikke blitt bedt om bilder på all luseskadet ørret

I bekymringsmeldingen skrives det også at HI har unnlatt å bilderapportere luseskader, et krav som elveigerne har lagt til grunn for å godkjenne forskning i elven.

- Havforskningsinstituttet kan ikke se å ha mottatt forespørsel om å bilde-dokumentere luseskader på all sjøørret, skriver derimot instituttet.

Bekymringsmeldingen viser også til at etter at det ble montert et kamera i den nye fisketrappen i 2015, er det ikke sett luseskader på sjøørreten. Disse resultatene er i direkte konflikt med HIs konklusjon om betydelige luseskader på tilbakevandrende sjøørret i elven.

- Dette er ikke korrekt siden vi også i 2015 registrerte luseskadene på sjøørreten. Som nevnt ovenfor har en representant fra elveeierne selv deltatt i registreringsarbeidet og fotografert flere fisk med luseskader i Guddalselva i 2015. Vi registrerer for øvrig tilsvarende skader på sjøørret i Etneelven der vi også har kamera i fellen. Det blir da nærliggende å stille spørsmål ved om kamerautstyret det henvises til har tilstrekkelig kvalitet, skriver HI.

Bare MOWI-stamme

I bekymringmeldingen er det reist kritikk mot instituttet for å være for tett knyttet til Marine Harvest, da de ifølge brevet skal ha satt ut kun Mowi-laks i elven og testet overlevelsen av ulike familier fra denne stammen. Havforskningsdirektør Sissel Rogne har tidligere uttalt at de ikke bedriver  noe avlsprogram med Marine Harvest, men at de har fått gratis rogn til forsøk fra dem på lik linje som fra andre aktører i andre forsøk.

Les også:  Ingen feil så langt

- Den første generasjonen vi plantet ut hadde oppdrettslaks av blandet opphav. Seinere ble kun Mowi-stammen brukt av praktiske årsaker, grunnet tilgang til rogn i nærheten. Underveis diskuterte vi flere kombinasjonsmuligheter av både villaks og oppdrettslaks, men konkluderte at innenfor de rammene vi hadde var det korrekt å holde oppdrettsstammen som en stabil faktor, skriver HI i tilsvaret.

- Det hadde imidlertid vært faglig interessant å sammenlignet flere oppdrettsstammer og villfiskstammer. Det er ellers viktig å påpeke at vi har brukt materiale fra andre oppdrettsstammer i andre forsøk utført i kar på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Matre, legger de til.

Brevet kan du lese i sin helhet her.

NSL svarer

Frode Reppe, fagsjef i NSL forteller at de håper på å komme med et offentlig svar på redegjørelsen over helgen.

- Vi har satt i gang, men tviler dessverre på at vi får noe ut før helgen, sier Reppe i en kjapp kommentar til kyst.no.