Øker innsatsen for å få bedre oversikt over rekebestanden
Intervjuer Havforskningsinstituttet har gjort med fiskere tyder på at rekebestanden har gått ned i indre fjordstrøk. Nå vil instituttet selv intensivere overvåkningen for å finne mer ut om dette stemmer og om man kan si noe om hvorfor.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Bruk av hydrogenperoksid mot lakselus og AGD en mulig effekt på reker er nok en gang satt på dagsordenen. Forskere ved IRIS gikk nylig ut med foreløpige resultater fra lab som viser at hydrogenperoksid skader reker, også ved fortynninger på både 1:100 og 1:1000.
Fiskeriminister Harald Tom Nesvik har tidligere uttalt til Kyst.no at dette er viktige resultater. Resultatene blir også omtalt som bekymringsfulle. Samtidig har IRIS også fått kritikk for å ville endre regelverket basert på upublisert forskning.
Det store spørsmålet er imidlertid hva som faktisk skjer i naturen. Ettersom resultater fra forsøk i lab ikke alltid er overførbare til felt, er det mange som etterlyser nettopp slike data.
Forsvunnet enkelte steder
Guldborg Søvik, Havforskningsinstituttets bestandsansvarlig forsker på reke i sør, sier til Kyst.no at observasjoner fra fiskere tyder på at rekebestanden har gått ned mange steder langs med kysten.
- Intervjuer jeg har gjort av rekefiskere i Sunnhordland indikerer at rekene er forsvunnet fra de indre fjordstrøkene, men at de fortsatt finnes på felt i ytre fjordstrøk, sier hun.
Søvik påpeker at Havforskningsinstituttet har begrensede data på bestandsstatus til reker i norske fjorder, men at de nå øker innsatsen for å få bedre data på bestandssituasjon og utviklingen.
- På kysttoktet høsten 2017 fikk vi flere steder gode rekehal, mens det andre steder ikke var reke i trålen, selv om vi trålte på rekefelt, understreker hun.
Mindre rekruttering
Søvik påpeker at økosystemet er komplekst, og forteller at det er flere faktorer som kan påvirke størrelsen på rekebestanden: mengde predatorer, særlig bunnfisk som for eksempel torsk, havtemperaturen, og tilgjengelig mat.
- I rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen ser vi at rekrutteringen til bestanden har gått ned, dvs at årsklassene som kommer inn i bestanden nå er lavere enn de var for noen år siden, forklarer hun.
Hun utdyper og sier at færre rekebabyer overlever det første leveåret. Hva dette skyldes vet man ikke, men mangel på mat kan være en forklaring.
- Man kan ikke se bort ifra at noe lignende skjer langs norskekysten, men vi har foreløpig ikke data på dette, fastslår hun.
Utvikler spredningsmodeller
På spørsmål om nedgang i rekebestanden kan relateres til bruk av avlusningsmiddel i oppdrettsnæringen, sier hun at det er vanskelig å si noe sikkert ettersom man mangler feltstudier.
- Det er ikke tilstrekkelig med laboratorietester alene for å si hvor skadelig bruken av hydrogenperoksid er. For å få svar på hva som skjer ute i naturen, utvikler vi nå spredningsmodeller for å kunne forutsi hvordan utslipp fra et anlegg blir spredd og fortynnet i miljøet.
Målet er å prøve å finne ut hvor langt fra utslippsstedet man kan finne konsentrasjoner som gir negativ effekt på blant annet krepsdyr, utdyper hun.
Søvik sier avslutningsvis at de for øyeblikket ikke kan svare på om det finnes mindre mengde reker i nærheten av oppdrettsanlegg, ettersom dette må undersøkes nærmere.
