Hvordan 50 nyanser av grått kan oppdage hydrogensulfid i oppdrettsanlegg
Forskere har nå testet ut en metode for å overvåke utviklingen av giftig hydrogensulfid i landbaserte anlegg.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Sjøvannstilsetning har ved en rekke tilfeller resultert i dannelse av giftig hydrogensulfid med påfølgende akutt og massiv fiskedød. Sjøvann er en utfordring fordi det inneholder 1000 ganger mer sulfat enn ferskvann, som under gitte forhold kan omdannes hydrogensulfid. I en fagartikkel i Norsk Fiskeoppdretts temanummer med fokus på teknologi har forskere fra NIVA beskrevet en metode for å overvåke utviklingen i anlegget.
I artikkelen påpeker de at de lukkede teknologiene og strategiene som testes for både produksjon av stor smolt og matfisk på land er imidlertid på langt nær ferdig utviklet.
- Dette gjelder spesielt bruk av brakkvann etter smoltifisering. Bransjen har erfart at sjøvannstilsetning ved en rekke tilfeller har resultert i dannelse av giftig hydrogensulfid med påfølgende akutt fiskedød- inntil 100 % dødelighet, skriver de.
Ny enkel metode
Et par forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har jobbet med teste en passiv prøvetakingsmetode, opprinnelig utviklet for H2S i sedimenter, for anvendelser i vann i oppdrettsanlegg.
- Passive prøvetagere er en metode som baserer seg på at den aktuelle prøvetakeren plasseres ut i en vannkilde over en periode og som så tas opp og analyseres for å få en gjennomsnittlig konsentrasjon av den/de aktuelle løste forbindelsene. Denne typen metoder er vanlig brukt for å analysere organiske miljøgifter eller frie metallioner. Sistnevnte metode er ofte brukt i settefiskanlegg for å måle lave konsentrasjoner av frie, giftige metallioner, såkalt «kunstig gjelle» eller DGT-prøvetaker.
Les hele saken her i NFExpert 2018/4.
