Utvider til nye regioner

Plattformen skal gi en samlet oversikt over produksjon av makroalger i regionen, der tilgangen på standardiserte og pålitelige data hittil har vært begrenset.

Kartleggingen bygger på metoder som tidligere er brukt i Asia og Alaska, og tar sikte på å gi oversikt over hvor tang og tare produseres, produksjonsvolum og hvilke aktører som er involvert. Målet er å gi bedre grunnlag for investeringer og utvikling av verdikjeder innen havbruk, klima og biobaserte næringer.

Arbeidet er finansiert av Builders Vision Philanthropy, Mustardseed Trust, The Nest Family Office og Center for Applied Aquaculture Innovation (iAlumbra).

Feltarbeid i seks land

Studien omfatter seks produsentland, med feltarbeid gjennomført mellom juli og november 2025. Over 75 produsenter ble intervjuet, og 15 større produksjonsanlegg i 20 oppdrettsområder ble besøkt. 

Kartleggingen dekker særlig dyrking av rødalger som eucheumatoider og arter innen slekten Gracilaria, som utgjør hoveddelen av kommersiell produksjon i regionen.

Stortare (Macrocystis pyrifera) ble også undersøkt, men ble ikke inkludert i sammenligningsgrunnlaget fordi kartleggingen kun identifiserte to aktive anlegg i Chile.

Produksjonsvekst og klimautfordringer

I Karibia er Saint Lucia den største produsenten og står for anslagsvis 50–60 prosent av volumet i regionen, med rundt 800 produsenter. Grenada har hatt vekst i næringen blant annet gjennom offentlig satsing.

I Saint Vincent og Grenadinene er næringen i en gjenoppbyggingsfase etter omfattende ødeleggelser på infrastruktur etter orkanen Beryl i 2024. 

På tvers av karibiske land spiller kvinner en sentral rolle i videreforedling til kosmetikk og matprodukter, men produksjonen er samtidig sårbar for klimaendringer.

Ulik struktur og markedstilpasning

Chile har den største tang- og tarenæringen i Sør-Amerika, men om lag 97 prosent av råstoffet hentes fortsatt fra villfangst. Dyrking har i stor grad vært knyttet til produksjon av agar fra Gracilaria-arter. 

Næringen har imidlertid hatt utfordringer de siste årene, blant annet som følge av fallende råvarepriser og få prosesseringsaktører.

I Venezuela har næringen vokst siden 2019, med selskaper som samarbeider med flere hundre småskalaprodusenter.

Brasil har en mer industrialisert utvikling, særlig i delstaten Santa Catarina, der taredyrking kombineres med skjellproduksjon i havbruksparker. Etterspørselen er i stor grad knyttet til bruk av alger i landbruket, blant annet som biostimulanter.

Behov for organisering og klimatilpasning

Rapporten peker på at videre vekst i regionen avhenger av bedre organisering av verdikjeder og tettere samarbeid mellom produsenter og entreprenører. Kontraktsdyrking trekkes frem som en mulig løsning for å sikre markedsadgang og mer stabile priser for småskalaprodusenter.

Samtidig fremheves behovet for mer robuste dyrkingsmetoder, bedre såmateriale og økt satsing på forskning. I både Chile og Brasil pågår arbeid med genetiske biobanker og utvikling av algestrenger tilpasset lokale forhold. 

Klare reguleringer og stabile markedsforhold trekkes også frem som viktige faktorer for videre utvikling av næringen.