Ulrik Ulriksen, daglig leder i Steen-Hansen.
Ulrik Ulriksen, daglig leder i Steen-Hansen.

Svarer HI: – Ekstremt opptatt av trygge alternativer

- Vi har åpenbart ikke vært flinke nok med å gjøre denne informasjonen kjent for næringen, sier Ulrik Ulriksen i Steen-Hansen.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere denne uken kunne man på Kyst.no lese om at Havforskningsinstituttet i en sak advarer mot nytt impregneringsstoff.

De siste årene har det vært stadig mer fokus på at kobber fra impregnering slipper ut i miljøet rundt oppdrettsanleggene, og hva negative følger det kan få.

Det har fått oppdretterne til å se etter nye stoffer. Bruk av ulike impregneringsstoffer blir godkjent av Miljødirektoratet. 

- Helst burde oppdretterne ha valgt et giftfritt alternativ til impregnering, sa forsker Bjørn Einar Grøsvik i saken.

Skal være trygge alternativer

Ulrik Ulriksen, daglig leder i Steen-Hansen sier til Kyst.no at Havforskningsinstituttet retter søkelys mot et svært viktig tema, nemlig bruk av virkestoffer i havbruksnæringen, og han sier selskapet er glade for at disse bekymringene blir løftet inn i den offentlige debatten.

- Miljø og miljøpåvirkning er svært viktig for oss, det er derfor vi har utviklet produkter som bidrar til reduserte kobberutslipp fra næringen. Vi har likeledes vært ekstremt opptatt av at disse alternativene skal være trygge å bruke, understreker han.

Ulriksen sier hans inntrykk er at forskerne bak risikorapporten til HI har gjort et grundig arbeid med denne, samtidig som han mener overskriftene i mediene kan gi et unyansert bilde av hvordan bruket av nye typer impregnering er dokumentert og vurdert.

Brytes raskt ned

Uliksen påpeker at det er miljømyndighetene i Norge og EU som kvalitetssikrer den dokumentasjonen som danner grunnlaget for at slike produkter kan brukes i akvakultur. Over 150 studier har blitt gjennomført, inkludert økotoksikologi, nedbrytning og en rekke andre undersøkelser som var nødvendige for å kartlegge risikoen med disse produktene. 

- De aller fleste studiene er gjort etter såkalt «Good Laboratory Practices, GLP», som gjerne regnes som gullstandarden innen uavhengig kvalitetsdata. Det vil alltid være slik at vi ønsker mer kunnskap velkommen, men det må også være lov å være uenig i inntrykket som ble etterlatt; at vi vet altfor lite.

Not som er behandlet med kobberfri impregnering.
Not som er behandlet med kobberfri impregnering.

Blant annet trekker han fram at det er kartlagt at virkestoffet Econea brytes raskt ned i sjøvann, uavhengig av lys. Det er også dokumentert i nylig gjennomførte studier at Trifloracetat (TFA), som er en kjent miljøgift, ikke dannes under denne nedbrytningen. 

- Påstandene fra HI er således motbevist med solid vitenskapelig materiale. Her skal vi også ta litt selvkritikk, vi har åpenbart ikke vært flinke nok med å gjøre denne informasjonen kjent for næringen, innrømmer Ulriksen.

Les svaret fra Havforskningsinstituttet nederst i denne saken.

- Som forventet

Han påpeker at bioakkumulering, det vil si faren for at uønskede stoffer bygger seg opp i levende organismer, også er godt dokumentert.

- Blant annet er mer enn 80 fisk og over 200 vannprøver analysert for å forsikre oss om at denne risikoen er tilstrekkelig lav. At man derimot kan finne høye verdier i organismer som vokser på en not behandlet med slike virkestoffer, slik som HI beskriver i sin rapport, er helt som forventet. Det er tross alt disse organismene man forsøker å bekjempe.

Ulriksen sier det nok er mange som lar seg bekymre når man leser om bruket av virkestoffer i havbruk, og han oppfordrer alle med interesse for dette om å ta kontakt. 

- Vi deler gjerne alt vi vet om den siste forskningen på området. Til sist vil jeg minne leserne på hvorfor vi bruker forebyggende løsninger for å begrense uønskede organismer i oppdrettsanlegg; Alle kan være enige om at fisken har det best i reine merder uten nesleceller, smittestoffer og partikler som begroing tar med seg, sier han avslutningsvis.

Til denne saken svarer Havforskningsinstituttet følgende:

- I nyhetssaka frå Havforskningsinstituttet (HI) påpeiker vi at tralopyril eller Econea har svært kort halveringstid i sjø på omkring 9 timar, og at det nettopp er mangelen på kunnskap om varigheten og giftigheten til nedbrytingsprodukta som vi er bekymra for konsekvensane av. Vi ønsker meir kunnskap om konsekvensane for organismar som lever i miljøet rundt oppdrettsmerdane og om korleis dette verkar på laksen inne i merdane. Samtidig som vi framhevar at det er alt for lite kunnskap om tralopyril og kva som skjer når det kjem ut i miljøet, vil vi påpeike at det vi finn av tilgjengeleg kunnskap tyder på at det har negativ miljøeffekt.

 - Ved HI har vi etablert ny og svært sensitive metodar for analyse av tralopyril og fleire av nedbrytingsprodukta, inkludert trifluoracetat (TFA). Vi har funne svært høge nivå av tralopyril i blåskjell som gror på tralopyril impregenert merd, noko som viser at stoffet blir bioakkumulert i næringskjeda og ikkje har så kort halveringstid når det blir teke opp i blåskjell. I desse blåskjella har vi også detektert trifluoracetat (TFA). I laboratorieforsøk med blåskjell eksponert for tralopyril har vi også vist bioakkumulering av tralopyril og identifisert fleire av nedbrytingsprodukta.

Steen-Hansen sitt fabrikklokale på Hylkje i Bergen Kommune. Foto: Steen-Hansen.
Steen-Hansen sitt fabrikklokale på Hylkje i Bergen Kommune. Foto: Steen-Hansen.