Ved hjelp av en ny modell kan forskerne beregne hvordan PFAS tas opp og skilles ut av fisken.Foto: Frode Oppedal/Havforskningsinstituttet
Lav risiko for «evighetskjemikalier» i oppdrettslaks
Forskerne har undersøkt hvordan laks tar opp evighetskjemikalier fra fôret.
Publisert
Annonse
Annonse
Kontakt: Marc BerntssenKontakt: MarcBerntssenKontakt: Marc BerntssenForskningssjefKontakt: Marc BerntssenHavforskningsinstituttet Marc.Berntssen@hi.no
– Dagens forurensningsnivåer i fiskefôr gir lav risiko for å få i seg evighetskjemikalier ved å spise laksefilet, sier forskningssjef Marc Berntssen i en nyhetssak på Havforskningsinstituttets hjemmesider.
Dette er hovedfunnet i en ny studie, der HI også har utviklet en modell som kan hjelpe myndighetene med å sette grenseverdier for slike kjemikalier i fiskefôr.
Hva er PFAS?
Annonse
Per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte stoffer som blant annet brukes i brannskum, emballasje, impregnering og et utall industriprodukter.
Stoffene brytes svært sakte ned i naturen – derav tilnavnet evighetskjemikalier – og kan hope seg opp i levende organismer. Flere av stoffene er knyttet til negative helseeffekter på immunforsvar, lever og kolesterolnivå.
Det er ikke grenseverdier for PFAS i fiskefôr
I dag har EU satt grenseverdier for fire typer PFAS i sjømat (PFOS, PFOA, PFNA og PFHxS). Det er derimot ingen grenseverdier for PFAS i fiskefôr.
– Derfor er det behov for kunnskapsstøtte for å etablere grenseverdier i fôr som garanterer matvaretrygghet for PFAS i oppdrettslaks, sier Berntssen.
Fôr er den viktigste kilden til PFAS i de fleste matproduserende dyr, men overføringen fra fôr til dyr er ulik fra art til art.
– Kunnskapen om oppdrettslaks har vært mangelfull på dette området, og dette prosjektet har nå bidratt til å tette kunnskapsgapet, sier forskningssjefen.
Minst evighetskjemikalier i filet
Forskerne ga oppdrettslaksen fôr tilsatt kjente mengder av seks ulike PFAS-stoffer i 70 dager. Deretter fikk fisken vanlig, rent fôr i 56 dager for å se hvor raskt stoffene forsvant.
– Vi målte PFAS i ti ulike vevstyper, blant annet i blod, lever og filet. Nivåene var høyest i blodplasma og lever, og lavest i fileten, altså i den delen vi spiser, sier Berntssen.
Av de analyserte stoffene var det PFSO det samlet seg mest av i fileten – men fortsatt på lave nivåer. PFOS er et stoff som har ganske lange molekylkjeder med karbonatomer. PFAS-typer med kortere molekylkjeder samlet seg mindre opp, uavhengig av vevstype.
Laget en avansert modell
Basert på analysene utviklet forskerne en datamodell som beregner hvordan evighetskjemikalier tas opp av, fordeles i og skilles ut av fisken over tid.
– Modellen er avansert og tar blant annet hensyn til at laks i oppdrett vokser raskt. Når fisken øker raskt i vekt, blir også konsentrasjonen av miljøgifter «fortynnet». Det er viktig å ta dette med for å få realistiske beregninger gjennom hele livssyklusen fra smolt til slakteklar fisk, forklarer Berntssen.
Modellen er testet grundig med faktiske data fra kommersielt laksefôr i Norge, og beregner treffsikkert de nivåene av evighetskjemikalier som er målt i oppdrettslaksen.
Lav risiko ved dagens nivåer
Ifølge modellberegningene vil dagens nivåer av evighetskjemikalier i fôr gi nivåer i filet som er godt under EUs gjeldende grenseverdier for fire PFAS-stoffer i sjømat.
– Selv når vi simulerte fôr med fem ganger mer PFAS enn det som er målt i kommersielt fôr, var nivået i fileten under grenseverdien for alle de fire stoffene, sier Berntssen.
Forskningssjefen peker også på at oppdrettslaks vanligvis sultes i opptil to uker før slakting, noe som kan redusere PFAS-nivået i fisken ytterligere.
Kan bli viktig for regelverket
Modellen fra HI er så vidt vi kjenner til det første artsspesifikke verktøyet for å beregne overføring av evighetskjemikalier fra fôr til filet.
– Modellen kan bli svært nyttig når det skal fastsettes grenseverdier for PFAS i fôr. Samtidig er det viktig å understreke at stoffer som kan omdannes til PFAS i fisken – såkalte forløpere – ikke er med i modellen, sier Berntssen, og legger til:
– Dette kan bli et viktig tema for videre forskning, for vi har allerede påvist at en del slike forløpere finnes i større omfang enn selve PFAS-stoffene i enkelte fôringredienser.
Studien er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) «TRANSPFAS» (901903) og Norges forskningsråd «FEARLESS» (335543).
Referanse
Tu-Ky Ly, Cathrin Venaas, Cleo Bodin, Kai K. Lie, Rémy Beaudouin og Marc H.G. Berntssen: «A PBK model for PFAS transfer from feed to fillet in farmed Atlantic salmon» npj Emerging Contaminants (2026) 2:23. https://doi.org/10.1038/s44454-026-00043-3