Hydrogenperoksid, Hydrogenperoksyd

– For tidlig å synse om at lusemiddel ødelegger rekefisket

Reketrålere hevder at dumping av behandlingsvann etter avlusning med hydrogenperoksid ødelegger rekefisket. - Det er kun påstander som er lite velbegrunnet, sier Ole Samuelsen ved Havforskningsinstituttet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Elisabeth Nodland

Fiskeridirektoratet mener det burde være lav sannsynlighet for at tømming av hydrogenperoksid vil ha noen innvirkning på reker på 200-300 m dyp pga fortynning, men de ønsker å være føre var.

I en artikkel i Dagens Næringsliv i forrige uke hevdet rekefisker Tor Inge Larsen at rekefeltene blir ødelagt som følge av at brønnbåtene dumper hydrogenperoksid etter avlusning rett i sjøen.

Ole Samuelsen, ved Havforskningsinstituttet, synes det er skadelig at slike konklusjoner fremmes uten at det er dokumentert. - Det er kun påstander som er lite velbegrunnet, sier han. Foreløpig vet vi alt for lite om bruken av hydrogenperoksid til å si noe om hvilken effekt hydrogenperoksid har på miljøet og på dyrelivet på dypt vann.

Ingen ny problemstilling, men blir prioritert

Det at det reises spørsmål ved om det kan være negative miljøeffekter ved bruk av hydrogenperoksid er ingen ny problemstilling. Fiskeridirektoratet har for ett år siden bedt Havforskningsinstituttet om å undersøke hvilken effekt hydrogenperoksid kan ha på miljøet s samt fortynningen av stoffet.

I brevet fra Fiskeridirektoratet sies det at det burde være lav sannsynlighet for at tømming av hydrogenperoksid vil ha noen innvirkning på reker på 200-300 m dyp pga fortynning. Dersom en forutsetter at fortynningsraten av cypermetrin og hydrogenperoksid er tilnærmet like, vil det si at behandlingsløsningen vil være fortynnet ca 100 ganger i løpet av 4-5 timer. Når behandlingsløsningen har lik tetthet og temperatur som sjøvannet omkring vil det være sannsynlig at denne blandes primært med vann i de øvre lag og ikke synker ned på større dyp som for eksempel et rekefelt. Dersom brønnbåten er i fart under utslippet vil dette i tilegg bidra til at behandlingsløsningen fordeles over et større område. Strømhastighet og strømretning på stedet er andre faktorer som vil påvirke spredning og fortynning.

Konsekvensen av dette brevet førte til at man ikke skal dumpe behandlingsvann ved rekefeltene frem til man vet mer om situasjonen.

- Må være føre var

- Med den kunnskapen vi sitter på i dag er det lite sannsynlig at hydrogenperoksid kan trenge så dypt ned i vannsøylen og skade rekefisket, mener Samuelsen. Men siden det er teoretisk mulig er det viktig å være føre var. Vi har ikke noen ny kunnskap på denne problemstillingen ennå, men vi skal gjøre en del forsøk i løpet av dette året. I det ene forsøket skal vi se nærmere på effekten av hydrogenperoksid på dypvannsreker. Det andre forsøket er et simuleringsprosjekt hvor man ved hjelp av modellering skal se på hvordan hydrogenperoksid spres i vannmassen etter utslipp. Dette vil være verdifullt for å undersøke om middelt fortynnes tilstrekkelig, og om sannsynligheten fot at hydrogenperoksid kan blande seg med dypvann.