I kjent stil ble produktivitetsbarometeret presentert i år som tidligere år på Produktivitetskonferansen i regi av Kontali. Det er 19 gangen konferansen blir arrangert. Foto: Ole Andreas Drønen.

Økt slakteutbytte - Første gang siden 2013G

- Det er mye godt å ta med seg videre, sier Hilde Rutledal Storhaug fra Kontali Analyse, i det hun presenterer ferske analyser fra Kontali.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Storhaug presenterte nylig produktivitetsbarometeret under Kontali sin Produktivitetskonferanse i Kristiansund.

Der tok hun for seg utviklingen på 2015- og 2016 generasjonen, basert på Kontali sine produksjonsdata.

Mer biomasse i 16G

Det viser at smoltutsettet for atlantisk laks i Norge økte i antall med 5000 smolt fra 2015 til 2016-generasjonen. Samtidig var det også en økning i vekten på det som gikk i sjøen, og fisken hadde en større biomasse. Totalt ble det på 2016G satt ut 4 300 tonn mer biomasse i forhold til 2015G.

Kontali sine analyser viser også at det er en positiv trend med et økende antall sjøsatt smolt per rogninnlegg.

Storhaug kunne også meddele fra analysene at det har vært en økning i slaktevekt for både 1- og 0-åring.

- I snitt er slaktevekten gått opp ca 100 gram, forteller hun.

Slakteutbytte pr. smolt er også økende for første gang siden 2013G.

Les også: - Ikke medikamentell avlusning krever tettere fiskehelseoppfølging

Økning i svinn-biomassen

Det som derimot ikke er like hyggelig er at den totale svinn-biomassen er økt med 4 700 tonn fra 15-generasjonen til 16G. Storhaug trekker her frem at bruk av tiltaksalternativer har endret seg i forhold til behandling av lakselus.

- Det er mye tapt produksjon i forhold til svinn som følge av mekanisk behandling av fisken.

På den positive siden kan Kontali-analytikeren likevel konstantere at antallet svinn-individ har stabilisert seg, og det er faktisk en reduksjon på dette området.

For 2017G forteller Storhaug at man i likhet med 2016G vil få en reduksjon i antallet svinn, mens svinnbiomassen vil fortsette å øke. Det vil også være en økning i slaktevekt relativt til 16G, mens fôrfaktoren blir lik.

- Det blir ikke noe markant endring i situasjonen når det kommer til fôrfaktor på generasjonsnivå, slår hun fast.

Problemer på Færøyene

Under foredraget sitt tok Kontali-analykiteren også for seg de globale trendene for 2016-generasjonen Atlantisk laks.

Der kan hun fortelle at situasjonen er snudd på hodet siden forrige Benchmark. Fra å være i en klasse for seg, slet Færøyene med å få gjennom sin 16G. 

- Det var høyere utsettsvekt ja, men tidlig slakting av ILA-fisk og utfordring med lusa økte fôrfaktor og svinn, samtidig ble det redusert slaktevekt og smoltutbytte, forteller .

Chilé forteller hun kom sterkt tilbake sammenlignet med resultatet på 15G.

- Der var det økt smoltvekt, slaktevekt og smoltutbytte, samtidig som en sterk reduksjon i svinn og fôrfaktor, slår hun fast.

I Storbritannia kunne hun fortelle at det ikke hadde vært noen endringer i parametrene i forhold til 15G.

Les også disse sakene fra konferansen: 

Har du en nyhet du ønsker å dele eller sitter på tips om noe som skjer innen havbruksnæringen? Tips oss gjerne på redaksjon@kyst.no og merk emnefeltet med: “Tips”, så kontakter vi deg.