Ikke lett å få folk til å spise avskjær
Diana Lindberg fra Nofima, har sett nærmere på hvordan man kan bruke eksempelvis avskjær fra laks i nye produkter, men konsumentene vil ikke alltid ha det. - Folk liker ikke helt tanken på å spise det som gjerne omtales som søppel, sier hun.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Lindberg som er forsker i Nofima, har sett nærmere på hvordan man kan bruke mer av de ubrukte ressursene fra havet delt inn i kategoriene the ugly, the bad and the good. Under Sustainable Growth Summit delte hun noen av sine tanker på tema.
Med the ugly menes avskjær fra eksempelvis laks, the good kan eksempelvis være dypvannsfisk og det "bad" eks snøkrabber.
- Men å lage mat av dette er ikke bare-bare, sier forskeren.
Trenger kunnskap
Hun påpeker at mye kunnskap må tilegnes både innen biologi, ernæringsanalyser og prosessering av råsoffet.
- I dette inngår både logistikk og foredling med mye mer. Det man får er gjerne av ulik kvalitet. Fra slakteriene kan man eksempelvis møte på restavskjær fra laks med bløtkjøtt.
I Norge jobbes det nå mest med å få på plass avskjær og biprodukter i nye produkter. Hovedutfordringen er likevel kundenes oppfatninger rundt produktene.
- Eksempel på dette kan være restråstoff fra slakteriene. Kjøttet rundt ryggbeinet som gjerne ikke brukes i tradisjonelle produkter er meget næringsrikt, men folk liker likevel ikke helt tanken på å spise det.
- De unge er gjerne mer mottakelige for å spise dette da det anses som bærekraftig, mens de over 50 gjerne er mer skeptiske. Man trenger en ending hos konsumentene for å forstå hvor bra produktene kan være. Endringen er på vei, men det tar tid.
Norge i særklasse
Hun påpeker at man i Norge har gode konkurransefortrinn for større utnyttelse av råvarene, da man har godt samarbeid mellom næring og forskning, samt at landet kjent for å produsere rene og trygge produkter.
- Selv om det tar lang tid å få på plass nye produkter, og få de ut i markedet har vi store muligheter for å få ut mye mer bra fra ubrukte resurser, sier hun.
