Forskningssjef Tonje Osmundsen og forsker Vilde Steiro Amundsen har studert hvordan sertifiseringsordningene fungerer i praksis i havbruksnæringen. Foto: NTNU
- Jobben er ikke gjort selv om sertifiseringen er i orden
Sertifisering er selve inngangsbilletten til markedet og plass i butikkhyllene for oppdrettsbransjen. Fører innholdet i sertifiseringsordningene til faktiske endringer, eller er det bare pynt som kan brukes til markedsføring? Forskere har studert ordningene for å finne svar.
Systemet med sertifiseringsordninger er blitt kritisert for at avkryssing på en sjekkliste ikke egentlig fører til noen endring, og at det er ufornuftig å bruke så mye tid på å dokumentere og rapportere ting selskapene allerede har på plass. Siden bransjen bruker mye tid og ressurser på å ha sertifiseringene i orden, er det vesentlig å vite om denne innsatsen har noe for seg.
To forskere fra NTNU Samfunnsforskning har gjennom feltarbeid og intervjuer kartlagt oppdrettsselskapenes egne erfaringer med standarder. Tonje Osmundsen og Vilde Steiro Amundsen erkjenner at kritikerne har et poeng, men ser også positive effekter av arbeid med sertifiseringsordninger.
- Det varierer hvor godt selskapene baker endringene inn i driften sin. Sertifisering som verktøy må brukes med omhu. Det er aldri et 1:1-forhold mellom det du måler og virkeligheten, og dette er det viktig å være klar over. For det er fort gjort å havne i en situasjon der kravene blir knyttet til hva som enkelt kan sjekkes og kontrolleres, snarere enn hva som er de faktiske utfordringene. Det er for eksempel lettere å måle vannkvalitet enn røkternes opplevelse av trygghet på jobb eller selskapets evne til å legge til rette for en tilpasset yrkeshverdag for eldre ansatte, påpeker forskningssjef Tonje Osmundsen til Kyst.no.
Kyst.no Pluss Personlig
Du får: Kyst.no Pluss-saker
199,-
per måned
KJØP
Kyst.no Pluss Årlig
Du får: Kyst.no Pluss-saker
2189,-
per år
KJØP
Kyst.no Pluss bedrift
Administrer flere abonnement på ett sted og betal med faktura.
2189,-
per år
KJØP