Laks med hjernehinnebetennelse (meningitt) forårsaket av Renibacterium salmonarium (rosa farging med immunhistokjemi)

Bakteriell nyresyke i tre fylker

Siden desember i fjor er bakteriell nyresyke (BKD) påvist på en rekke lokaliteter med laks og én lokalitet med regnbueørret. Veterinærinstituttet har ikke sett et lignende omfang av sykdommen siden 1990-tallet.

Bakteriell nyresyke (BKD) ble påvist på to nabolokaliteter med laks i Trøndelag fylke (Hitra og Orkland kommuner) omkring årsskiftet og er påvist på fem lokaliteter med laks på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke i løpet av våren og sommeren. Nylig ble BKD påvist på en lokalitet med regnbueørret i Kinn kommune i Vestland fylke. I tillegg er det mistanke om BKD på en lokalitet med laks i Frøya kommune i Trøndelag fylke og en lokalitet med laks på Nordmøre. Alle lokalitetene i Midt-Norge tilhører samme oppdrettsselskap, melder Veterinærinstituttet på sin nettside. 

Økt fokus på BKD ved helsekontroll

BKD skyldes infeksjon med bakterien Renibacterium salmoniarum. Bakterien vokser sent, og det kan gå lang tid fra fisk blir smittet til de viser kliniske tegn. BKD er listeført nasjonalt i kategori F, og mistanke om eller påvisning av BKD skal umiddelbart meldes til Mattilsynet. Veterinærinstituttet skal bekrefte alle mistanker i egenskap av å være nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer.

Det er ingen offentlig overvåking av Renibacterium salmoniarum i Norge, men Mattilsynet har oppfordrety aktørene i produksjonsområde 6 til økt fokus på BKD ved helsekontroll i alle faser av produksjonen. Renibacterium salmoniarum kan smitte fra stamfisk til avkom ved at bakterien befinner seg inne i egget (ekte vertikalt), og Veterinærinstituttet har anbefalt at all stamfisk undersøkes for Renibacterium salmoniarum. Ved stryking av vill, anadrom laksefisk er det allerede et krav at all stamfisk undersøkes for BKD.

Ukjent smittekilde

Den primære smittekilden for årets utbrudd skriver de er ukjent, men det er antatt at brønnbåter, avlusingsfartøy og annet utstyr har bidratt til smittespredning i Midt-Norge. Det er foreløpig ingen kjent sammenheng mellom utbruddene og mistankene i Midt-Norge og utbruddet i Vestland. Veterinærinstituttet er i gang med helgenomsekvensering av bakterier som er dyrket i forbindelse med årets utbrudd og tidligere utbrudd, og resultatene vil kunne avdekke om det dreier seg om én introduksjon eller flere introduksjoner.

Bakteriell nyresyke er en kronisk sjukdom og innebærer at fisk som smittes kan utvikle et livslangt bærerskap. Smitta oppdrettsfisk som blir stående i sjøen vil kunne smitte annen oppdrettsfisk og villfisk. Etablering av endemisk (vedvarende) smitte i ville populasjoner vil ha betydning for villfiskens helse, men også for oppdrettsfisk i berørte områder.

Uvanlig smittesituasjon

– De siste tiåra har BKD hatt sporadisk opptreden i Norge, og vi må tilbake til 1990-tallet for å finne like mange eller flere utbrudd i løpet av et og samme år.  Den lange inkubasjonstida gjør at vi må være forberedt på flere utbrudd utover høsten og vinteren, sier Torfinn Moldal, fagansvarlig for fiskehelse på Veterinærinstituttet. 

Det henvises til Veterinærinstituttets faktaside om BKD for mer informasjon om sykdommen.