Ønsker en mer fremtidsrettet forvaltning
Harald Sveier fra Lerøy Seafood Group/Ocean Forest AS er klar på at lite er tilrettelagt for at man skal kunne drive integrert akvakultur i Norge. - Vi snakker fint om integrert havbruk, som tilsier at eksempelvis tareproduksjonen skal ligge helt i vegg med lakseoppdrett. I dagens AK-områder som er avsatt i de ulike kystsoneplanene er disse så små at det i de fleste tilfellene ikke er plass til integrert havbruk . Og hva gjør vi med taren, når en lokalitet slaktes ut laksen og brakklegges?, spør han retorisk.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Sveier la under Aqkva Stord frem resultater fra Ocean Forest sin taredyrking så langt, og virket noe oppgitt over byråkratiet som per i dag må gjennomgås, for å få arealtilgang for produksjon av arter som blåskjell og tare.
- Dette er arter som ikke har det samme fotavtrykket som laksen og blir i miljøsammenheng å betrakte som ett miljøforbedrende tiltak. Det er lite i dag som stimulerer eller fremmer slik produksjon i den offentlige arealdisponeringen.
- Det er ikke lagt til rette for det i dagens forvaltning og lite fremtidsrettet. Her må vi ta en runde med forvaltningen, stadfestet han.
Tare: - Lite lønnsomt og utfordrende marked
Han fortalte også at det enda gjenstår flere flaskehalser som må på plass i fremtidens tareproduksjon for industrialisering, og sa at selv om de har spennende resultater i Ocean Forest, er det så langt lite lønnsomt.
Les også: Bellona-Hauge: – Raskere å få boretillatelse i Barentshavet enn å få dyrke tare ved lakseanlegg
- Lerøy har penger i banken og har råd til å utvikle taredyrkning. Vi har gjort det i to år og skal gjøre det fremover også, men det betyr ikke at vi vil ha monopol på å drive denne formen for havbruk. Vi er åpne om det vi gjør, så ta gjerne kontakt om noen er interessert i å lære mer eller prøve seg.
- Vi må lære av historien, laksenæringen ble utviklet som ett felles løft hvor alle aktørene diskuterte utfordringer og jobbet sammen om løsninger. Slik er det ennå på mange områder. Næringer som Torsk, Kveite og blåskjell var mye preget av hemmeligholdelse og ett ønske om at enkeltaktører skulle være «konge på haugen». Den strategien gikk dårlig. De næringene er i dag så godt som ikke-eksisterende. Konkurrentene er ikke naboen, men resten av «verden», legger han til.
Foreløpig er det få som er interessert i norsk tare, ifølge Sveier.
- Det finnes enda ikke noe marked for det. Jeg anbefaler derfor å ikke starte dyrking, uten at du vet om noen som vil ha produktet. Vi jobber med markedet, men det tar litt tid, fortalte han.
Også effektiv prosessering, samt at taren har høyt innhold av mineraler som spesielt jod og selen, mener han er noen av utfordringene som må løses fremover.
- Vi må vite om dette er ett reelt problem, hvordan vi skal løse det og om hvordan dette kan påvirke anvendelsen av den taren vi produserer, påpeker Sveier.
Om Ocean Forest:
- Lerøy Seafood Group og Miljøstiftelsen Bellona har gått sammen om å danne selskapet Ocean Forest.
- Målet med Ocean Forest er å etablere nye former for biomasseproduksjon knyttet til havbruk.
- Selskapet ønsker å starte forskning og utvikling, innovasjon og implementering av nye former for biomasse som en integrert løsning for havbruk basert på en bærekraftig multikultur som er bedriftsøkonomisk lønnsom.
Les også:
- Tare kan vokse dobbelt så mye nær oppdrettsanlegg
- Ønsker ikke åkeren som produksjonsted for fôrråvarer
