Fiskeriminister Per Sandberg. Foto: Gustav Erik Blaalid.

- Ingen grunn til å juble eller slappe av

Fiskeriminister Per Sandberg er på tampen av året tilfreds med både egen innsats for å få på plass rammevilkår for næringen, og næringens innsats for ny teknologi og bekjempelse av lakselus. Men ytterligere innsats mener han må til. - Det at vi er verdens beste på oppdrett i dag, betyr ikke at vi er det i morgen, sier han.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Per Sandberg har nå to år som fiskeriminister bak seg, og legger ikke skjul på at det viktigste for teamet i Departementet i 2017 og gjennom hans tid, har vært å få på plass trafikklyssystemet.

- Det er dette vi har jobbet hardt med i to år. Vi har hatt mange runder med både oss selv, næring, forskning og forvaltning for å få regimet på plass, og samtidig gjøre det mest mulig forutsigbart. Vi tror vi har fått det til nå, selv om jeg også tror det vil komme justeringer etter hvert.

Og fokus på havbruk, sier Sandberg at han har hver dag, hele tiden.

- Jeg jobber med alt fra omdømmet til oppdrett til luseproblematikk, hver dag, for å få næringen til å vokse fremover. Jeg har også jobbet hardt for å få til vekstregimet, utvidet mulighet for 5%vekst og tilbudet om variabel MTB.

Fiskeriministeren drar også frem lakseprotokollen, angående lakseeksport til Kina, som en av årets viktigste hendelse.

- Vi jobber hele tiden med å forstå hva dette egentlig innebærer, og ser også at eksporten av laks til Kina har økt siden oktober. Men selv om vi får til dette, fører det også til utfordringer for næringen om de ikke kan produsere nok laks til å dekke etterspørselen.

At Kina også er en streng nasjon, når det gjelder hensyn til fiskevelferd og miljø påpekes også. Dette er noe han også ser i andre markeder.

- Vi må derfor hele tiden utvikle oss. Vi er verdens beste på lakseoppdrett i dag, men det betyr ikke at vi er verdens beste i morgen. Vi må jobbe for å opprettholde forholdet med Kina og andre markeder. Vise de hva vi gjør og være åpne, slår han fast.

Sammen mot sykdommer

Når det gjelder handlingsplanen mot PD, som har fått mye oppmerksomhet i år, føler han at han har klart å ivareta både små, mellomstore og store aktører.

- Når man har en region i nord fri, og uten PD, må vi gjøre alt vi kan for å holde det slik. Jeg ser at det er noe mer press på oppdretterne i midt, men føler jeg har funnet en god balanse når det gjelder en foreløpig plan. Men her er jeg ikke ferdig, legger han til.

Sandberg påpeker også at han registrer at oppdretterne ikke lenger er veldig negative til planen, men heller leter etter nye metoder for å bekjempe PD.

- Det viktigste nå er at næringen nå fremover står samlet mot alle typer sykdommer. Slik man står sammen mot lus bør man også stå mot PD.

-Bortsett fra lus, hva opplever du som de største utfordringene i havbruksnæringen i år?

- Jeg mener at oppdretterne i større grad må stå samlet på tvers av regioner og produksjonsområder, og i større grad må dele forskningen de gjør for å få vekst i fremtiden.

Sandberg påpeker at Mattilsynet for noen uker siden også meldte om en bedret lusesituasjon og at status for fjoråret så greit ut.

- Det står respekt i jobben som er gjort innen bekjempelse av lakselus. Man har halvert legemiddelbruk og mye mer mekanisk behandling som gir gode resultater. Oppdretterne har bedre kontroll på lusebehandlinger, men det samtidig er ingen grunn til å juble eller slappe av.

- Både 2018-19-og 20 blir det en evig kamp med å komme med nye teknologiske løsninger basert på biologi i kampen med lakselus. Kontroll med lusa og jobben de gjør har også med omdømmet å gjøre, sier han.

- Kostnadsnivået farlig høyt

Næringen jubler over høye laksepriser de siste årene, men Sandberg påpeker også at oppdretterne må påse at de ikke går i kostnadsfellen.

- Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Jeg ser at kostnadsnivået for å produsere ett kilo laks er farlig høyt. Her har også vi som politikere et ansvar. Når det nye systemet trer i kraft, og vi pålegger oppdretterne kontroll med lus for vekst, må de investere i ny teknologi, nye løsninger med mer. Nå må vi fremover passe på å ikke pålegge de flere kostnader, når de tar et krafttak mot sykdom, sier han

Han påpeker samtidig at det er veldig positivt å se at en ung næring er villige til å investere for fremtiden.

- Og det som investeres nå vil gi resultater senere. Det er kjent at næringen har 20 % svinn. Legger man til grunn 1,3 millioner tonn produsert årlig, er det 260 tusen å hente på å redusere svinnet. Legger han til.

- Mer sanksjoner for de dårlige historiene

I 2017 har ikke næringen så godt omdømme som man kanskje skulle ønske, men ministeren ser at det er en bedring.

- Ikke bare i Norge, men også internasjonalt er omdømmet viktig for å selge maten vår. Jeg ønsker at neste år skal handle mer om de gode historiene. Laksehistorien må få mer fokus, sier han.

Og de som ikke har en god historie å fortelle, sier han skal få hardere sanksjoner.

- 2018 blir året hvor alle må bygge omdømmet for å gå fremover. 2018 blir også året hvor teknologi, satt opp mot biologi, får større gjennomslag, mener han.

Som et annet ønske for året som kommer, trekker Sandberg frem mer åpenhet i næringen.

- Det er en ung næring, men vi kan ikke skylde på det. Åpenhet innen både utfordringer og muligheter i næringen trengs. Med meg i ministerstolen har man nettopp fått mer åpenhet rundt dette.

- Oppdretterne har kontroll

Han legger til at han mener oppdretterne har kontroll med det meste.

- Men de har et potensiale til å bli bedre. Vi er langt forbi tiden hvor nærige ble omtalt som cowboyer. De har kontroll, men de har også varsellamper som lyser. Samtidig er de fullstendig klar over hvilke krav de står overfor fra både myndighetene og befolkningen både nå og fremover.

- Setter man seg ned og tenker at alt er umulig fordi man skal ta med fortiden, stopper alt opp. Mitt motto er at alt er mulig, og at man ikke skal henge seg opp i fortiden.

Når det gjelder lakseprisene tror han ikke man vil oppleve den høye snittprisen man hadde i 2016 og 17 til neste år.

- Prisen vil nok normalisere seg, settersom det kommer mer laks på banen. At Chile kommer inn med 9 % mer i 2018 er ikke ubetydelig. Skal oppdretterne ha gode marginer i forhold til bunnlinja fremover, må de ha mer volum.

- Derfor er det også så viktig å få på plass vekstregimet, og at de røde sonene får endret til grønt lys. Volumøkningen kan vi ha kontroll på, prisen derimot, den kan vi ikke kontrollere.

Rent mel i posen

I året som har gått har det også stormet en del rundt ministeren, når de omtalte ”hemmelige” e-postene fra Frode Reppe, som var fagsjef i NSL, angivelig skulle ha sendt til ministeren, men sendte til feil Per Sandberg, som siden sto frem i media.

Sandberg forteller han enda ikke har sett disse e-postene.

- Jeg har ikke sett noen e-poster. Dagbladet skrev ut noen e-poster til meg, men jeg har ikke lest dem. De ligger i skapet i en svær konvolutt.

-Hadde denne mediestormen noen innvirkning på jobben din?

- Det hadde nok påvirket meg dersom det hadde vært urent mel i posen, men jeg er trygg og åpen som statsråd, så det har gått fint. Jeg ser at enkelte vil koble meg til kvote- og laksebaroner, med med mer og er opptatt av konspirasjonsteorier.

- Disse teoriene gjelder heller ikke bare meg. Men så lenge man har god samvittighet, er det ikke et problem. Jeg vet ikke hvor mange journalister som jobbet med e-post saken, kanskje 12-13 stykker.

- Det er samtidig bra at vi har kritisk presse. Det er vi alle tilhengere av, legger han til.

 Mer laks på land

Gjennom sin tid som minister har det blant annet blitt innført vederlagsfrie tillatelser for å produsere laks på land. At det har skjedd lite innen det området er han uenig i.

- Jeg reiser langs kysten og opplever at det er flere settefisk på land, nærmest hver eneste dag. De fleste snakker om å avle opp fisken til ett kilo, som reduserer fiskens opphold med en tredjedel. Da har man gjort betydelig økning i mengden laks på land. Man må ikke glemme at oppdrett på land også er storsmolt og settefisk, sier han.

- Dessuten har man to fullskala prosjekter på matfisk i Fredrikstad og på Rjukan som vi følger. Det skjer også noe innen matfiskproduksjon, men det skjer ikke over natten, legger han til.

Og for bare noen uker siden var Ministeren på befaring på et matfiskanlegg for laks på land i Danmark.

- Jeg så at de klarte å få fisken opp til tre kilo, men arealet og kraften som må til for å produsere 800 tonn, er enormt. Når de nå skal gå fra 800 til 2000 tonn, snakker vi om et areal 18 000 kvadratmeter.

Håper å beholde jobben

Sandberg legger til at de to siste årene som Fiskeriminister, har vært de mest givende i hele hans politiske karriere.

- Både kontakten med politikere, næringen, og de små og mellomstore bedriftene har vært utrolig lærerikt og spennende. Jeg liker også at det stormer litt. Jeg liker at vi må utvikle oss, og å stå i det.

- Jeg har hatt to gode år og håper og tror at jeg får fortsette som Fiskeriminister. At Statsministeren gir meg et godt terningskast for jobben utført og lar meg fortsette. Gjerne høyere enn treeren jeg fikk i Dagbladet, selv om den også var bra.

Til slutt vil Fiskeriministeren også benytte anledningen til å ønske ”alle” en god jul.

- Alle innen både fiskeri og havbruksnæringen, sjømatråd og journalister. Jeg er klar for tunge tak til neste år, slik at vi greier målsettingen om veksten frem mot 2025, og vil gjøre det jeg kan for at rammevilkårene for alle blir best mulig. God jul!