Kan komme villaksen til gode

Til tross for gjentatte utbrudd av den lite kjente hud- og finnesykdommen Red Skin Disease (RSD) i Enningdalselva vet vi fortsatt for lite om hva som forårsaker utbruddene. Enningdalselva ligger i Halden kommune i Østfold.

— Det er et stort behov for ny kunnskap, og vi er opptatt av å finne samarbeidspartnere som kan bidra med nye tilnærminger. At metoder fra havbruksnæringa nå kan komme villfisken til gode, er nettopp den typen synergi vi ønsker å bidra til, sier Lars Kristian Selbekk, vannområdekoordinator i Haldenvassdraget og Enningdalsvassdraget vannområder.

Prosjektet ledes av Salmax Research, som samarbeider med vannprøvespesialisten Biocell Analytica, NMBU Veterinærhøgskolen, Halden kommune og Haldenvassdraget vannområde.

Nytt verktøy forenkler prøvetaking på villfisk

Prosjektets hovedmål er i første omgang å pilotere en enkel metode for å vurdere den totale skadelige toksisiteten i et vassdrag, samt sjekke om Salmax Research sin ikke-invasive prøvetakingsmetode for oppdrettsfisk kan overføres til villfisk.

Svaber- og vannprøvene skal tas av personer som allerede er ute i elva – for eksempel lokale fiskere, i forbindelse med «fang-og-slipp».

— Håpet er at piloten på sikt resulterer i et nytt verktøy som reduserer kostnadene og forenkler prosessene knyttet til prøvetaking på villfisk. Det er særlig viktig for villfisken, der finansiering av kartleggingsarbeid ofte er en utfordring, sier May Linn Buberg, veterinær og forskningsleder i Salmax Research.

Fra merdkanten til elvebredden

Salmax Research jobber til vanlig med prøvetaking og analyse for oppdrettsnæringen. Selskapets skånsomme, ikke-invasive prøvetakingsmetode er utviklet for overvåkningssystemet Salmo Surveilance, som skal fange opp smitte hos oppdrettslaks før fisken blir syk. 

Den største fordelen med metoden er at prøvene – av gjeller og hud – kan tas uten å avlive fisken og uten at det kreves veterinær til stede. Nå vil selskapet teste om metodene utviklet for merdkanten kan overføres til elvebredden.

— Tradisjonelle blod- og vevsprøver er mer ressurskrevende og innebærer ofte avliving. Svaberprøver kan derfor senke terskelen for kunnskapsinnhenting på villfisk, sier Buberg.

Cocktail-effekt i vannprøver

Parallelt med prøvetakingen fra fisk skal ekspertene i svenske Biocell Analytica også analysere vannprøver fra strategiske punkter i Enningdalselva.

Her ligger en av de store utfordringene: I helt vanlig elvevann finnes normalt omkring 10 000-20 000 forskjellige toksikologiske substanser, mens konvensjonelle prøvetakingsmetoder bare klarer å måle 10-100 forskjellige substanser av gangen. Det kan også være blandingseffekter, som er svært vanskelige å plukke opp.

Det betyr at dersom man ikke vet akkurat hva man ser etter, kan det være svært vanskelig å få nyttige resultater fra prøvene.

Biocell Analytica sin prøvetakings- og analysemetode ser derfor på den totale toksikologiske «cocktailen» i vannet, istedenfor å lete etter spesifikke substanser.

— Utfordringen med konvensjonelle vannprøver er at vi ofte ikke vet helt hva vi leter etter. RSD er et godt eksempel; er årsaken biologisk, kjemisk eller bakteriell – eller en kombinasjon? Blir fisken stresset av kjemiske agens i vannet, som gjør den mer mottakelig for bakteriell infeksjon? Det er dette vi håper å komme til bunns i, forklarer Johan Lundqvist.

Han er professor i toksikologi på Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) og gründer i Biocell Analytica.

Biocell Analytica sin analysemetode benytter levende cellelinjer fra fisk og mennesker. Vannprøvene tilsettes disse cellene, og så observeres det om prøven forårsaker toksiske effekter – uten at man trenger å vite på forhånd hva man ser etter.

Miljøstress kan svekke laksen

Svaberprøver og vannprøver som samles inn skal analyseres i kombinasjon.

— Teorien er at kjemisk belastning i vannet – fra avrenning fra jordbruk, historisk industrivirksomhet eller andre kilder – kan svekke fiskens immunforsvar og gi bakterier og sopp bedre vilkår, forklarer Buberg.

Teorien bygger på litteratursammenstilling fra NMBU Veterinærhøgskolen, samt et forsøk utført av ILAB i Bergen der man greide å reprodusere RSD-sykdomsbildet med en kombinasjonsinfeksjon bestående av bakterien Aeromonas og eggsporesoppen Saprolegnia.

Sportsfiskerne er en nøkkel

Å sjekke om metoden faktisk er gjennomførbar i felt, er et annet viktig delmål. Å stå med vann til livet i vadestøvler, midt i en stri elv er noe annet enn både kontrollerte laboratorieforhold og prøvetaking fra merdkanten. Prosjektet skal derfor også kartlegge om prøvemateriellet er praktisk å håndtere, om registreringen av data fungerer under virkelige feltforhold og om opplæringen av sportsfiskerne er god nok.

Engasjert kommune tar initiativ

Det er Haldenvassdraget vannområde og Halden kommune som finansierer pilotprosjektet. Vannområdet og kommunen har fulgt RSD-utbruddene tett siden de første tilfellene ble registrert i 2019, og ønsker et bedre faglig grunnlag for å forstå og håndtere situasjonen.

Buberg i Salmax trekker frem Haldenvassdraget vannområde som et godt eksempel på det engasjementet som kreves for å drive frem den typen tverrfaglige prosjekter som dette.

— Haldenvassdraget vannområde er et eksempel på en aktør som strekker seg langt, som er genuint opptatt av å forvalte vassdraget sitt godt, og som er åpne for å prøve nye metoder. Det fortjener de honnør for, avslutter Buberg.