Vårregimet ser ut til å holde lusa i sjakk

Innførselen av det nye luse-reglement for å beskytte utvandrende smolt begynte i uke 16 for Sør-Norge. Lusekoordinator for Vestlandet, Ragnhild Malkenes, sier at reglementet så langt ser ut til å fungere godt på Vestlandet.

– Når det gjelder hele Vestlandet samlet sett tyder gjennomsnittlig lusenivå per uke 20 på at det nye regimet har hatt god effekt på kontroll med lusa i en viktig periode, sier hun.

Lave nivåer før vårregimet

(Tekst fortsetter under grafen)

På Vestlandet innebærer det nye regelverket et krav om 0,2 voksne hunnlus fra uke 16 til uke 21. I år var lusenivået lavt før denne perioden.

- Årets lusenivå var lavt sammenlignet med de forgående årene til rundt første april, mens det i ukene 14, 15 og 16 i år, ikke avtok like raskt som i årene med forskriftsfestet våravlusning. Etter dette har nivået i år fortsatt å avta etter uke 16 i motsetning til i 2015 og 2016 da det steg igjen, etter våravlusningsperioden, forklarer hun.

 Imponerende tilpasning i Hordaland

Ettersom perioden med lave lusenivå fortsatt er gjeldende vil Malkenes kun uttale seg om resultatene fra Hordaland, der hun har de mest oppdaterte tallene.

- Hvis tallene fra Hordaland viser seg å være representative ser i hvert fall regelverksendringen ut til å ha virket positivt på noen viktige områder, sier hun.

Resultatene så langt er ifølge Malkenes:

• Økningen man tidligere så i lusenivå i forkant av våravlusningen er borte
• Antall behandlinger er redusert
• Man får en synkron nedbygging av lusenivåene

Les også: - Dessverre ser vi store tap knyttet til det nye vårregimet

Lave lusenivåer i Hordaland

Sammenlignet med de tre forgående år har oppdretterne Hordaland i år holdt lave lusenivåer (se graf under), samtidig som antall behandlinger har avtatt.

- I Hordaland hadde man på grunn av avtagende effekt av medikament på forhånd kommet langt i overgang til ikke-medikamenelle badebehandlinger, og til en strategi der man avluser enkeltmerder på lave nivå for å unngå økt internsmitte i det enkelte anlegg.

- Det har altså vært en solid oppbygging av kapasitet for slike avlusninger. I tillegg er det ingen tvil om at bruken av rensefisk har økt både i omfang og kvalitet, sier hun.

Malkenes sier det enda er for tidlig å si noe om konsekvensene av nytt regelverk i forhold til antall behandlinger for Vestlandet samlet sett.

- Det vi kan si ut fra tallenes tale er at i hvert fall Hordalandsoppdretterne har tilpasset seg endringer i våravlusningsregimet på en imponerende måte, så får tiden vise om det også gjelder resten av Vestlandet.

(Saken fortsetter under grafene)

Bedre tellinger

Malkenes påpeker at et arbeid for å gjøre lusetellingene mer presise, både i Hordaland og i Rogaland, ser ut til å fungere godt.

- De har selv finansiert eksterne lusetellere som teller lus med jevne mellomrom i alle lokaliteter. Hardangerfjorden var først ute og har hatt slike tellinger i over fire år nå.

Det har blant annet vært stort fokus på å sikre at lus som ramler av i bedøvelsestamp også beregnes med i gjennomsnittet, og at man sikrer at alle kjønnsmodne hunnlus fanges opp i gjennomsnittet, med eller uten eggstrenger, små eller store stadier.

- På den måten blir økning i lusenivå fanget opp så tidlig som mulig, og man kan planlegge, og sette i verk tiltak i tide til å begrense internsmitten i anlegget i størst mulig grad, konstaterer hun.

Åpner for andre strategier

Malkenes mener grensen på 0,2 voksne hunnlus kanskje flytter fokus for når det skal behandles, til å se mer på utviklingen og mengde bevegelige lus i anlegget.

- Regelverket åpner også mer opp for å bruke en strategi med enkeltmerdbehandling sammenlignet med tidligere, hvilket er godt nytt. Bruken av ikke-medikamentelle metoder er utstrakt og det er alltid en utfordring for dyrevelferden når fisken skal håndteres, uansett hva lusegrensen er, og det er noe oppdretterne jobber aktivt med å forbedre hele veien.

Velferden for rensefisken mener hun den er i utgangspunktet bedre ivaretatt med den nye «våravlusingen», sammenlignet med den gamle grensen på tilnærmet null lus (0,1 av alle bevegelige stadier) - siden den tar innover seg fleksibilitet til grensene, noe hun mener man er avhengig av for å lykkes med lusespiserne og unngå unødig behandling.

Produksjonstap

Malkenes sier at det er vanskeligere å få oversikt over er hvor mye fisk som er slaktet ut tidligere enn planlagt, på grunn av kravet om lavere lusegrense over en så lang periode.

- Dette produksjonstapet må selvfølgelig vurderes opp mot nytten en så lav grense eventuelt har for utvandrende laksesmolt, avslutter hun.