Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

- Fiskeriministeren kan ikke lukke øynene for svakhetene i trafikklyssystemet

Sjømat Norge mener Nærings- og fiskeridepartementet må ta den internasjonale evalueringskomiteen på alvor. De sier tiltak må iverksettes for å sikre et forbedret trafikklyssystem med større presisjon. 

Publisert Sist oppdatert

Kronikken under er skrevet av Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge.

Vi har helt siden starten stilt oss bak Trafikklyset. For å nå ambisjonene i Regjeringens havbruksstrategi er det avgjørende at vi har et presist system som gir hver havbruksaktør en forutsigbarhet og et incentiv til å oppfylle de strenge kravene til forsvarlig drift. De bedrifter som oppfyller disse kravene må videre gis mulighet til å videreutvikle sin aktivitet. 

Men det som er et godt system på papiret, har vist seg å gi betydelige usikkerhetsmomenter i praksis.  

Slik situasjonen er nå, oppleves systemet uklart, komplekst og uforutsigbart. Konklusjonene fra den internasjonale evalueringskomiteen og deres evaluering av trafikklyssystemet på et overordnet nivå, bekrefter at dette også er realiteten. 

Les også: Trafikklyssystemet gjennomgått: - Usikkerheten må komme bedre frem

I korte trekk lyder oppsummeringen at i alle stegene frem til at trafikklyset settes hersker det mangler. Svakhetene i systemet angår både datagrunnlag, modellbruk og ekspertvurderinger - alle de tre hovedpilarene i trafikklyssystemet 

I sum blir den samlende usikkerheten i systemet for stor, med det resultat at verken forskere eller ekspertgrupper kan gi råd til myndighetene av akseptabel kvalitet. For den enkelte havbruksaktør er opplevelsen at trafikklyset som settes, risikerer å bli tilfeldig.

Mange av våre medlemmer formidler trafikklyssystemets vilkårlighet som utfordrende. I områder der man har lykkes med å holde lave lusetall i havbruk, og overvåkningen på den utvandrende laksesmolten også har vist lave lusetall, havner man likevel på rødt nivå i trafikklyssystemet. Mangel på opplevd sammenheng risikerer å undergrave tilliten til systemet.

Rådene fra den internasjonale evalueringen peker på mange konkrete forbedringsbehov som må følges opp for at reguleringen av Norges nest viktigste næring skal bli troverdig. 

Les også: Se trafikklysrettssaken i opptak her

Manglende målbare sammenhenger

At lakseluspåvirkning på villaks skal brukes som en indikator for å regulere vekst er opplest og vedtatt. Utfordringen ligger på at man ikke sikkert kan gi noen god dokumentasjon som bekrefter terskelverdiene for luseindusert død hos den ville utvandrende smolten, den aller viktigste faktoren som avgjør fargeleggingen i trafikklyssystemet. 

Norsk havbruksnæring har et ansvar for å ivareta villaksen. Men for å evaluere om reguleringen virker etter hensikten, trengs både vurderinger av hvordan reguleringene påvirker rekrutteringen til villaksbestandene, og av hvordan villaksbestandene tåler den tapte rekrutteringen som skyldes lakselus. 

For alle som har en rolle eller bryr seg om hvordan vi forvalter vår felles kyst og fjorder, så er det i tillegg et offentlighetsproblem når kompleksiteten tar overhånd. Kritikken fra komiteen kan tolkes dithen at forvaltningssystemet er så komplekst at de fleste ikke er i stand til å forstå og lese nyansene i systemet, eller etterprøve de konklusjoner som fattes. 

Les også: - Trafikklyssystemet er grunnlovsstridig

Anbefalingene fra evalueringskomiteen må tas til følge

For Norge som sjømatnasjon vil det være ytterst uheldig om vi fortsetter med et upresist system som skal regulere veksten, og som virker villedende på både beslutningstakere og næring. 

En rettsak i lagmannsretten mellom staten og oppdretterne er nylig unnagjort, og har vist oss at det ligger en usikkerhet i dagens praksis som det er vanskelig å leve med.

Etter vårt skjønn vil det være veldig skadelig om de tilbakemeldingene som er gitt fra evalueringskomiteen anslås for kompliserte og for krevende til å hanskes med, og at de derfor ikke blir tatt tak i med den presisjonen som kreves. For videre utvikling av trafikklyssystemet, så vil vi også sterkt oppfordre til at den overordnete evalueringen som er gjennomført, suppleres med en god gjennomgang på metodisk nivå. 

For at havbrukets potensial kan utnyttes på beste måte de neste femti årene, må anbefalingene som er gitt av evalueringskomiteen bli tatt til følge. Ellers risikerer vi å sitte igjen med et system som ikke gir den enkelte incentiv til å bli bedre. Og enda verre, en reell fare for at vi har et villedende system der villaksen heller ikke blir godt nok ivaretatt.