- Varmtvannsavlusning kan være i strid med Dyrevelferdsloven

I Norsk veterinærtidsskrift nr. 3 2018, har veterinærene Trygve T Poppe fra Pharmaq Analytiq, Alf S Dalum fra Pharmaq Analytiq, Eline Røislien fra Åkerblå Nord, Janicke Nordgreen fra Veterinærhøgskolen NMBU, samt Kari Olli Helgesen fra Veterinærinstituttet, gjennomført en sammenstilling av kunnskap som finnes når det gjelder skader i forbindelse med og etter termisk avlusning (varmtvannsavlusning) hos fisk.

Konklusjonen er at dagens dokumentasjon ikke er tilstrekkelig for å sikre fiskens velferd. De mener også mer må gjøres for å kartlegge hvordan laksen påvirkes av behandlingen.

- Antallet fisk som får skader eller dør etter slik avlusing bør bedre dokumenteres slik at man systematisk kan arbeide for a redusere tapene, skriver de.

Mangelen på dokumentasjon og de store skadene dokumentert hos fisken påpekes også kan være i strid med dagens lovverk.

- Vi mener at det er grunn til å stille spørsmål ved om termisk behandling slik den praktiseres i dag er i tråd med dyrevelferdsloven, slår de fast.

- Ikke forsvarlig

De drar frem at særlig er effekten av gjentatte behandlinger på fiskens helse er dårlig dokumentert.

- Den dokumentasjonen som brukes i dag for a vise at termisk avlusning er dyrevelferdsmessig forsvarlig, er etter vår vurdering ikke tilstrekkelig til at en kan komme til denne konklusjonen, påpekes det.

De skriver blant annet at laksens smerteopplevelse ved termisk avlusing ikke er tilstrekkelig dokumentert, selv om forskning som er gjort på andre arter, inkludert laksefisk, tyder på at eksponering for vann med de temperaturene som brukes ved termisk avlusing oppleves som smertefullt for laks. 

- Selv om patologiske funn gjøres i etterkant av en termisk avlusing, er det ikke nødvendigvis den termiske komponenten som har forårsaket funnene. 

Det vises videre til at avlusingen består av flere ledd som kan skade fisken, slik som trenging og pumping, i tillegg til eksponering for varmt vann og vann med potensielt dårlig vannkvalitet.

- Klare årsakssammenhenger og omfanget av ulike skader fra termisk avlusing, gjenstår imidlertid a dokumentere. Det er et tankekors at en behandling som potensielt induserer alvorlige patologiske endringer i en organisme tas i bruk på et så tynt kunnskapsgrunnlag som termisk avlusing har blitt, mener de.

Dokumentert skader i hoderegionen 

Tidligere har fiskehelsepersonell meldt om store hodeskader på fisken etter avlusning. I artikkelen har veterinærene nå dokumentert at disse alvorlige skadene forekommer på fisken, også i etterkant av avlusingene.

- Vi har også vist skader på organer som ikke har blitt undersøkt tidligere ved dokumentasjon av metodene, som nese, tymus og hjerne.

Studiene samlet sett påpekes viser også da at det er svært sannsynlig at termisk avlusing er smertefullt for fisken.

- Vi mener derfor at en ikke kan bruke den opprinnelige metodedokumentasjonen for a si at dyrevelferden er ivaretatt ved termisk avlusing, konkluderes det.

Flere fisk døde i 2017

I dag er det Optilice og Thermolicer som behandler med varmtvann mot lakselus.I Fiskehelserapporten for 2017 påpekes det at lusekontrollen hovedsakelig var basert på medikamentfrie behandlinger og andre medikamentfrie tiltak.

- Både medikamentelle og medikamentfrie behandlinger mot lakselus kan gi forøkt dødelighet. Dette ble i 2017 oftere sett i forbindelse med medikamentfrie behandlinger enn i forbindelse med medikamentelle behandlinger.

Trendskiftet mot klart sterkere vekt på ikke-medikamentelle behandlinger man så i 2016, har fortsatt i 2017.

- En kan derfor anta at dødeligheten i forbindelse med lusehåndtering har økt når medikamentfrie behandlinger i stor grad har erstattet de medikamentelle behandlingene, skriver Veterinærinstituttet i rapporten.

Det påpeker at Mattilsynet i fjor fikk inn 963 meldinger om velferdsmessige hendelser fra matfiskanlegg. Av disse var 625 meldinger knyttet til ulike avlusingssituasjoner, og hovedvekten av meldinger fra avlusinger. Veterinærinstituttet understreker derfor at det er viktig at teknologer og personell med fiskevelferdskompetanse jobber tett sammen i utvikling- og utprøvingsfaser av nytt utstyr, slik at det raskt kan gjøres utbedringer før man setter utstyr i ordinær drift eller bygger flere.

- Ved å standardisere velferdsindikatorer benyttet til dokumentasjon, kan man oppnå bedre og mer sammenliknbare resultater. Håndteringer av fisken bør generelt reduseres i størst mulig grad fordi de utgjør en risiko for skader og stresspåvirkning. I tillegg er det flere eksempler på at fisk som er i redusert form grunnet sykdom, tåler håndteringen dårlig.

Les også: Bedret kontroll med lus - men avlusningsmetodene gir store fiskehelseutfordringer