Gå til innhold
Annonse

Bedret kontroll med lus - men avlusningsmetodene gir store fiskehelseutfordringer

Mekanisk avlusing illustrasjonsfoto. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.
Mekanisk avlusing illustrasjonsfoto. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

Fiskehelserapporten slår fast at man i 2017 ikke har sett episoder der man har tapt lusekontroll i enkeltregioner. Men behandlingene fisken går igjennom for å få kontrollen med lusa, påvirker den kraftig negativt.

Annonse

I rapporten påpekes det at lakselus-situasjonen for 2017 endret seg noe i forhold til 2016.

- Det var lavere lusetall enn året før, noe som særlig var synlig på høsten. toppnivået av lakselus har ikke vært så lavt siden 2012, men andre indikatorer viser ikke like stor endring og noen enkeltanlegg lå tidvis over lusegrensa i 2017.

- En annen god nyhet er fraværet av episoder med regionsvis tap av lusekontroll med medfølgende alvorlige luseinduserte skader på fisken, slik en så i Sør-Trøndelag i 2016.

Les også: Hovedpunktene i Fiskehelserapporten

Økning innen medikamentfrie tiltak

Videre påpekes det at lusekontrollen i Norge i 2017 var hovedsakelig basert på medikamentfrie behandlinger og andre medikamentfrie tiltak.

- Både medikamentelle og medikamentfrie behandlinger mot lakselus kan gi forøkt dødelighet. Dette ble i 2017 oftere sett i forbindelse med medikamentfrie behandlinger enn i forbindelse med medikamentelle behandlinger.

Trendskiftet mot klart sterkere vekt på ikke-medikamentelle behandlinger man så i 2016, har fortsatt i 2017.

- En kan derfor anta at dødeligheten i forbindelse med lusehåndtering har økt når medikamentfrie behandlinger i stor grad har erstattet de medikamentelle behandlingene, kommer det frem. 

(Tekst fortsetter under grafen)

Oversikt over hvilke avlusingsmetoder fiskehelsepersonell i Veterinærinstituttets undersøkelse svarte de hadde erfaring med i 2017.
Oversikt over hvilke avlusingsmetoder fiskehelsepersonell i Veterinærinstituttets undersøkelse svarte de hadde erfaring med i 2017.

- Begrenset dokumentasjon på fiskevelferd

Mattilsynet fikk i 2017 inn 963 meldinger om velferdsmessige hendelser fra matfiskanlegg. Av disse var 625 meldinger knyttet til ulike avlusingssituasjoner, og hovedvekten av meldinger fra avlusinger. Veterinærinstituttet understreker derfor at det er viktig at teknologer og personell med fiskevelferdskompetanse jobber tett sammen i utvikling- og utprøvingsfaser av nytt utstyr, slik at det raskt kan gjøres utbedringer før man setter utstyr i ordinær drift eller bygger flere.

- Ved å standardisere velferdsindikatorer benyttet til dokumentasjon, kan man oppnå bedre og mer sammenliknbare resultater. Håndteringer av fisken bør generelt reduseres i størst mulig grad fordi de utgjør en risiko for skader og stresspåvirkning. I tillegg er det flere eksempler på at fisk som er i redusert form grunnet sykdom, tåler håndteringen dårlig.

Les også: - Høyt svinn er ikke forenelig med god fiskehelse

Det dras frem at en fellesnevner for medikamentfri avlusing, er at fisken må trenges før den pumpes inn i avlusingssystemene.

- Trengingen i seg selv har vist seg å ha stor velferdsrisiko. Termisk og mekanisk behandling, samt behandling med ferskvann innebærer mye håndtering og en rekke situasjoner hvor det vil oppstå stress, risiko for mekanisk skade på gjeller, finner, øyne, hud, med mer.

- I tillegg kan det oppstå skadelige endringer i vannkvalitet som fall i oksygenmetning eller gassovermetning. Vanntemperaturer kan også være avgjørende i forhold til sårutvikling. underliggende eller aktive sykdommer, som f.eks. AGD og HSMB, er rapportert å kunne gi stor dødelighet. Avlusingssystemene er relativt nye og i stadig utvikling. Det finnes derfor begrenset dokumentasjon når det gjelder fiskevelferd, og det som finnes er gjort tidlig i utviklingsfasen. Fortsatt har vi begrenset oversikt over omfanget av velferdsproblem.

Les også: -Ser store hodeskader på fisken etter mekanisk avlusing

Alvorlig resistenssituasjon gir utvikling av nye produksjonsmetoder

Og de ikke medikamentelle metodene, drives frem av at lusemidlene fortsatt har dårlig effekt flere steder.

- På tross av kraftig reduksjon i antallet medikamentelle behandlinger fra 2016, var resistenssituasjonen fortsatt alvorlig langs hele kysten i 2017.

- Lakselus har i økende grad vist sterkt nedsatt følsomhet mot de fleste kjemiske lusemidler, noe som har ført til en rask utvikling av nye medikamentfri avlusingsmetoder.

På grunn av utbredt resistens mot avlusingsmidler, har mye av teknologiutviklingen også vært rettet mot nye metoder for lakseproduksjon som enda ikke er helt på plass.

- Det er også utviklet ny luseforebyggende oppdrettsteknologi som dessuten kan gi bedre sikring mot rømming. Landbaserte anlegg med resirkulering av vann og andre lukkede anlegg trenger økt fisketetthet for å forsvares økonomisk. Økt tetthet påvirker forhold som vannkvalitet og det sosiale miljøet for fisken. Fiskehelse og fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede systemer har derfor blitt et viktig forskningsområde, men fortsatt er kunnskapen om de særlige forholdene tilknyttet slike driftsformer begrenset.

Illustrasjon: Fiskehelserapporten.
Illustrasjon: Fiskehelserapporten.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse