- Robotsyn finner sykdom og gir friskere fisk
- Robotsyn gir oss selvstyrende droner, men kan også hjelpe oss med å holde øye med laksen i merdene, skriver Sintef.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Sintef skriver at roboter kan ta over mange oppgaver som er for farlige, tidkrevende eller rett og slett ikke praktisk mulig å utføre av mennesker. Annette Stahl er egentlig matematiker. Hun jobber med å gi oss roboter som kan se.
– Robotsyn handler om å få roboter til å forstå og samhandle med miljøet ved hjelp av synet, sier førsteamanuensis Stahl ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.
Les også: Utvikler roboter som skal bidra til ubemannet drift av lokaliteter
Mekaniske roboter må integreres med datamaskiner som bruker ulike metoder for å hente inn, behandle, analysere og forstå bilder. Robotsyn er nyttig og nødvendig innenfor felt som tilsynelatende ligger langt fra hverandre, som romfart og lakseoppdrett, eller utvikling av selvstyrte droner og diagnostisering av barn.
Friskere laks
De siste årene har hun jobbet mye med overvåking av laksemerder. Her kan roboter bidra på mange måter. Målet er å ha mest mulig automatisert overvåking av merdene for å ta bedre vare på fisken.
– Automatisering sparer arbeid og gjør at systemet blir anvendelig i praksis, sier Stahl.
Kampen mot lakselus er høyt prioritert. Systemet må oppdage endringer i hvordan fisken oppfører seg. Hvordan laksen beveger seg eller puster kan for eksempel avsløre om den er stresset. Større mengder laks dør under medisinering mot lakselus om fisken er stresset i utgangspunktet. Det må oppdretterne ta hensyn til.
– Systemet er nyttig for velferden til laksen. Vi kan også oppdage hull i merdene og forhindre at fisk rømmer. Vi kan bidra til optimal fôring og dessuten måle mengden av laks i merdene, slik at oppdretterne kan vurdere mengden i forhold til pris på markedet, forklarer Stahl.
Systemet kan altså bidra til friskere laks, men også til bedre lønnsomhet for oppdretterne.
- Robotsyn blir helt sentralt for å lese laksens oppførsel. Undervannsforholdene gjør dette utfordrende. Vannet varierer i klarhet og innhold av ulike typer partikler. Det er hele tiden i bevegelse. Lysforholdene er vanskelige, og refleksjonene fra laksens blanke overflate bidrar til å gjøre det hele enda mer vrient. Kameraene og de underliggende programmene må være i stand til å håndtere fisk som svømmer raskt og endrer posisjon innbyrdes. Mye er gjennomført. Mye gjenstår. Dette blir fortsatt en del av Stahls arbeid fremover.
Undervannsroboter trenger å finne frem under svært varierende vannforhold. Flyvende, selvstyrende droner gjøres i stand til å overvåke laksens oppførsel i merdene. Roboter trengs for å inspisere olje- og gassinstallasjoner og vindturbiner offshore, både under vann og i lufta. Matematikken som ligger bak er omfattende og komplisert, og det er her algoritmene kommer inn. De defineres som «En presis beskrivelse av en endelig serie matematiske operasjoner som skal utføres for å løse et problem». Det er Stahls jobb å utvikle disse algoritmene.
- En del av universitetets satsing på havrommet
Stahl ble nylig ansatt ved NTNU som del av Onsager Fellowship-programmet. Hennes stilling innenfor robotsyn er del av universitetets satsing på havrommet, men også på kybernetikk, kunstig intelligens og håndtering av Big Data.
Selv har hun en svært så variert bakgrunn. Doktorgraden har Stahl innenfor anvendt matematikk og datasyn. Hun har jobbet med datasyn, maskinlæring, matematikk, visualisering, kybernetikk og datateknikk ved NTNU i flere år, samtidig som hun har holdt på med databehandling og robotsyn ved SINTEF Fiskeri og havbruk. Hun er også tilknyttet NTNU AMOS, et senter for fremragende forskning ved NTNU som jobber med selvdrevne marine operasjoner og systemer.
Les hele saken på Sintefs hjemmesider.
