Lauris sjekker om rognkjeksa har skottelus. Foto: Aqua Kompetanse
Lauris sjekker om rognkjeksa har skottelus. Foto: Aqua Kompetanse

Forsker for økt fiskevelferd

Hvert år settes det ut rundt 50 millioner rensefisk i norske laksemerder for å forebygge utbredelsen av lus på laksen. Nå er Aqua Kompetanse i gang med to forskningsprosjekter som skal se på tiltak som kan øke velferden hos rensefisken.

Publisert

Begge prosjektene er støttet av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, FHF.

- Det er viktig for oss å delta i forskningen rundt rensefisk. God fiskevelferd for både rensefisk og laks, er avgjørende for oppdrettsnæringens utvikling, sier Lauris Boissonnot, som er FoU-koordinator i Aqua Kompetanse.

Årsak til dødelighet og tap av rensefisk 

Lauris er en av deltakerne i prosjektgruppen til forskningsprosjektet DOKUMENTAR, som skal se på årsakene til dødelighet og tap av rensefisk. Prosjektet, som ledes av Albert Imsland i Akvaplan-niva, skal kartlegge de faktiske årsakene til at rensefisk dør og går tapt både i settefiskfasen og i sjøfasen. I tillegg skal prosjektet utvikle en håndbok med veiledning for vurdering av helse- og velferdsstatusen på rensefisken før den settes ut i merdene.

- Det er ingen tvil om at det å bruke rensefisk til avlusing er mye bedre for laksen enn andre typer avlusing er, men det kan ikke gå på bekostning av velferden til rensefisken, sier Boissonnot.

- Dyrevelferdsloven gjelder i like stor grad for rensefisken som for laksen. 

Tallenes tale viser at rundt 40 % av all rensefisken som blir satt ut i laksemerdene dør. Mye rensefisk forsvinner også uten at det blir registrert, og derfor er tallene på døde og tapte rensefisk trolig langt høyere. 

Prosjektet DOKUMENTAR skal identifisere de faktiske årsakene til dødelighet og tap av rensefisk i hele livssyklusen, og foreslå konkrete tiltak for å motvirke dette. Prosjektet er derfor av stor betydning for oppdrettsnæringen i hele landet. 

Ulike fôringsstrategier

I prosjektet STRATEGI skal prosjektleder Lauris og de andre i prosjektgruppa se på ulike fôringsstrategier, og hvordan de påvirker ernæringsstatusen hos rensefisk og effektiviteten som lusespisere. 

I dag fôres rognkjeksen i all hovedsak med pellet, enten via håndfôring eller med automat. Hvor mye pellet som fôres ut og hvor ofte dette gjøres varierer fra lokalitet til lokalitet, og tilpasses hovedsakelig biomassen man har i merden. Tilgjengelighet på fôret varierer i tillegg på grunn av ulike faktorer som potensiell konkurranse med laks og utdriving av pellet med strøm etc. Det er derfor uklart om de ulike fôringsstrategiene som er i bruk er riktig tilpasset miljøbetingelsene og om de svarer til ernæringsbehovet hos rognkjeksen. 

Mangelen på tilpassede verktøy for vurdering av ernæringsstatus hos rognkjeks er en stor utfordring for å kunne tilpasse og utvikle fôringsstrategiene hos lokalitetene. Derfor tar prosjektet sikte på å utvikle en håndbok med verktøy som kan taes i bruk av oppdretterne. 

Det å implementere tilpassede fôringsstrategier, vil i tillegg til å være bra for fiskevelferden kunne øke effektiviteten rognkjeksen har som lusespiser. Hvis rognkjeksen blir en mer effektiv lusespiser, vil det redusere antall avlusninger hos oppdrettslaksen. 

Bedre forholdene

- Norske lakseoppdrettere samarbeider tett med fiskehelsetjenester og forskere for å identifisere faktorer som kan forbedre forholdene for rognkjeks i norske oppdrettsmerder, forteller Boissonnot.

- Begge disse forskningsprosjektene har som mål å bidra til økt fiskevelferd hos rensefisken. Det kommer både rensefisken, laksen og oppdretterne til gode.