Gå til innhold
Annonse
Patricia Apablaza kommer opprinnelig fra Chile og har tatt en doktorgrad rundt genetisk diversitet i bakterien som forårsaker flavobacteriose.
Patricia Apablaza kommer opprinnelig fra Chile og har tatt en doktorgrad rundt genetisk diversitet i bakterien som forårsaker flavobacteriose.

Et doktorgradsstudium viser at det antagelig vil være viktig å forebygge Flavobacterium. Vaksineutvikling kan nemlig bli vanskelig.

Annonse

Patricia Apablaza har gjennomført en prøveforelesning og forsvart sin doktorgrad ved Institutt for biovitenskap, Universitet i Bergen. Tittelen avhandling var: «Characterization of Flavobacterium psychrophilum isolates obtained from salmonids in Norway and Chile».

Der konkluderer hun med at det er høy diversitet hos ferskvannsbakterien Flavobacterium fra vill og oppdrettet laks i Norge, Chile, Denmark og Skottland. Da det ikke finnes gode vaksiner mot Flavobacterium, derfor må man i dag bruke antibiotika til behandlingen av eventuell flavobakteriose i et settefiskanlegg.

- Høy genetisk diversitet kan påvirke vaksineutvikling mot Flavobacterium negativt. Dette medfører at behandlingen må ha større fokus på å unngå at bakterien får infiserer anlegg og bestander gjennom rogn, innløpsvann og yngel, forteller Apablaza.

Hun påpeker at renslighet er en nøkkelfaktor til å unngå dannelse av biofilm i ferskvannsfasiliteter.

Ferskvannsproblem

Flavobacterium psychrophilum er en bakterie som gir sykdom i ferskvannsfasen hos laks. Bakterien forårsaker høy dødelighet i infisert fisk og skaper store tap i fiskeoppdrett globalt. F. psychrophilum gir sårdannelse, og kan lett spre seg og medføre utbrudd av flavobakteriose. Denne bakterien er kjent for å feste seg i biofilm for overlevelse i miljøet. Bakterien kan bli vertikalt overført gjennom generasjoner av fisk og har blitt isolert på RAS anlegg i Norge.

Mindre diversitet i Norge vs Chile

Doktorgradsarbeidet viser som nevnt høy diversitet, med mange genetiske varianter iblant Flavobacterium psychrophilum isolater fra Norge, Chile, Danmark og Skottland.

- Isolater fra Norge har mindre diversitet enn de fra Chile noe som reflekteres i stor innførsel av rogn til Chile. Tidligere studier av F. psychrophilum viste at det finnes bakterievarianter forbundet til regnbueørret i Norge, sier Apablaza.

Bakteriesykdommer blomstrer opp

Veiledere av doktorgraden var Are Nylund (hovedveileder) og Ivar Hordvik (med-veileder)

I bedømmelseskomiteen var forsker, ph.d Bjarnheiður K.  Guðmundsdóttir, fra University of Iceland, Island; postdoktor, ph.d Krister Sundell, Åbo Akademi University, Finland og førsteamanuensis Sussie Dalvin fra Universitet i Bergen.

Tema for prøveforelesningen var «Emerging and resurging bacterial infections in Norwegian aquacultur». Det ble presentert en oversikt om bakterier som gir fremvoksende sykdommer i Norge blant annet tenacibaculum og flavobacterium.

Disse har vært under kontroll med vaksinering av oppdrettsfisk i Norge, men som i de siste årene har begynt å gi sykdommer igjen, blant annet yersinia og moritella (vintersår).

Det ble også beskrevet bakterier som har gitt utbrudd eller har vært isolert fra rensefisk i Norge blant annet atypisk Aeromonas salmonicida, moritella, pseudomonas, tenacibaculum og Vibrio anguillarum.

50 million av rensefisk ble solgt I 2017 i norsk oppdretts til å kontrollere biologisk laskelus. Nye rapporter viser økning i påvisning av bakterier som gir sykdom hos rensefisk. Dette kan føre til sykdom i rensefisk eller rensefisk kan bli en overføring kilde av patogenisk bakterie til laks i oppdretts.

Leter etter «skjulte» sammenhenger

Patricia er født og oppvokst i Chile hvor hun er utdannet som veterinær med en master i mikrobiologi ved Universitet i Concepción. Hun kom til Norge sammen med sin familie i 2003 og tok en master i anvendt fiske fysiologi ved Universitet i Bergen i 2007. Patricia har jobbet med oppdrettslaks i Norge gjennom stillinger på Nofima, MSD og Cermaq.

Nå er hun prosjektleder på «IBM Watson Demonstrator»-prosjektet i regi av NCE Seafood Innovation Cluster.

IBM Watson program bruker kunstig intelligens til å analysere store mengder av vitenskapelig litteratur.  Det har styrken til å se gjennom hele datamengden samtidig, og se koblinger og forbindelser i teksten som kan være vanskelig for mennesker å fange opp.

- Vi kan stille relevante spørsmål som kan besvares ved å lese gjennom artiklene samlet i stedet for å lese hver artikkel separert. IBM Watson gjør gjennomlesingene raskere enn noen gang før og genererer ny innsikt. Prosjektet er i samarbeid med Sea Lice Research Center, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og IBM. Over 1000 artikler skal scannes for å gi verdifull ny innsikt i lakselusforskningen, sier hun.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse