Patricia Apablaza kommer opprinnelig fra Chile og har tatt en doktorgrad rundt genetisk diversitet i bakterien som forårsaker flavobacteriose.

Anbefaler forebygging fremfor vaksineutvikling

Et doktorgradsstudium viser at det antagelig vil være viktig å forebygge Flavobacterium. Vaksineutvikling kan nemlig bli vanskelig.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Patricia Apablaza har gjennomført en prøveforelesning og forsvart sin doktorgrad ved Institutt for biovitenskap, Universitet i Bergen. Tittelen avhandling var: «Characterization of Flavobacterium psychrophilum isolates obtained from salmonids in Norway and Chile».

Der konkluderer hun med at det er høy diversitet hos ferskvannsbakterien Flavobacterium fra vill og oppdrettet laks i Norge, Chile, Denmark og Skottland. Da det ikke finnes gode vaksiner mot Flavobacterium, derfor må man i dag bruke antibiotika til behandlingen av eventuell flavobakteriose i et settefiskanlegg.

- Høy genetisk diversitet kan påvirke vaksineutvikling mot Flavobacterium negativt. Dette medfører at behandlingen må ha større fokus på å unngå at bakterien får infiserer anlegg og bestander gjennom rogn, innløpsvann og yngel, forteller Apablaza.

Hun påpeker at renslighet er en nøkkelfaktor til å unngå dannelse av biofilm i ferskvannsfasiliteter.

Ferskvannsproblem

Flavobacterium psychrophilum er en bakterie som gir sykdom i ferskvannsfasen hos laks. Bakterien forårsaker høy dødelighet i infisert fisk og skaper store tap i fiskeoppdrett globalt. F. psychrophilum gir sårdannelse, og kan lett spre seg og medføre utbrudd av flavobakteriose. Denne bakterien er kjent for å feste seg i biofilm for overlevelse i miljøet. Bakterien kan bli vertikalt overført gjennom generasjoner av fisk og har blitt isolert på RAS anlegg i Norge.

Mindre diversitet i Norge vs Chile

Doktorgradsarbeidet viser som nevnt høy diversitet, med mange genetiske varianter iblant Flavobacterium psychrophilum isolater fra Norge, Chile, Danmark og Skottland.

- Isolater fra Norge har mindre diversitet enn de fra Chile noe som reflekteres i stor innførsel av rogn til Chile. Tidligere studier av F. psychrophilum viste at det finnes bakterievarianter forbundet til regnbueørret i Norge, sier Apablaza.

Bakteriesykdommer blomstrer opp

Veiledere av doktorgraden var Are Nylund (hovedveileder) og Ivar Hordvik (med-veileder)

I bedømmelseskomiteen var forsker, ph.d Bjarnheiður K.  Guðmundsdóttir, fra University of Iceland, Island; postdoktor, ph.d Krister Sundell, Åbo Akademi University, Finland og førsteamanuensis Sussie Dalvin fra Universitet i Bergen.

Tema for prøveforelesningen var «Emerging and resurging bacterial infections in Norwegian aquacultur». Det ble presentert en oversikt om bakterier som gir fremvoksende sykdommer i Norge blant annet tenacibaculum og flavobacterium.

Disse har vært under kontroll med vaksinering av oppdrettsfisk i Norge, men som i de siste årene har begynt å gi sykdommer igjen, blant annet yersinia og moritella (vintersår).

Det ble også beskrevet bakterier som har gitt utbrudd eller har vært isolert fra rensefisk i Norge blant annet atypisk Aeromonas salmonicida, moritella, pseudomonas, tenacibaculum og Vibrio anguillarum.

50 million av rensefisk ble solgt I 2017 i norsk oppdretts til å kontrollere biologisk laskelus. Nye rapporter viser økning i påvisning av bakterier som gir sykdom hos rensefisk. Dette kan føre til sykdom i rensefisk eller rensefisk kan bli en overføring kilde av patogenisk bakterie til laks i oppdretts.

Leter etter «skjulte» sammenhenger

Patricia er født og oppvokst i Chile hvor hun er utdannet som veterinær med en master i mikrobiologi ved Universitet i Concepción. Hun kom til Norge sammen med sin familie i 2003 og tok en master i anvendt fiske fysiologi ved Universitet i Bergen i 2007. Patricia har jobbet med oppdrettslaks i Norge gjennom stillinger på Nofima, MSD og Cermaq.

Nå er hun prosjektleder på «IBM Watson Demonstrator»-prosjektet i regi av NCE Seafood Innovation Cluster.

IBM Watson program bruker kunstig intelligens til å analysere store mengder av vitenskapelig litteratur.  Det har styrken til å se gjennom hele datamengden samtidig, og se koblinger og forbindelser i teksten som kan være vanskelig for mennesker å fange opp.

- Vi kan stille relevante spørsmål som kan besvares ved å lese gjennom artiklene samlet i stedet for å lese hver artikkel separert. IBM Watson gjør gjennomlesingene raskere enn noen gang før og genererer ny innsikt. Prosjektet er i samarbeid med Sea Lice Research Center, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og IBM. Over 1000 artikler skal scannes for å gi verdifull ny innsikt i lakselusforskningen, sier hun.