Foto: Sjømatrådet.

Bedre hjertehelse hos smolt ved langsom produksjon

En ny studie fra NMBU Veterinærhøgskolen og Universitetet i Oslo viser at langsom produksjon av laksesmolt fører til større og friskere laks.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Norge er ledende i verden på produksjon av laks som matfisk, og vi bruker mye tid og ressurser på å utvikle lakseoppdrett som er både er økonomisk og miljømessig bærekraftig. I den sammenheng har det vært satset mye på å produsere en hurtigvoksende og stor settefisk (smolt) som ikke behøver å være så lenge i sjøen Det er tross alt rømming, spredning av lus, og lignende fra fisk i sjøfasen som utgjør noen av næringens fremste utfordringer på miljøsiden.

Nye resultater tyder imidlertid på at det også kan være utfordringer med fisk som har vokst veldig hurtig før den settes i sjøen, siden de blir mindre robuste og takler stress og belastninger i sjøvannsfasen dårligere.  

Økende dødelighet relatert til hjerteproblemer

I likhet med oss mennesker kan oppdrettslaks lide av hjertesykdom. For eksempel får mange fisk Kardiomyopatisymdrom (CMS) som initieres av et virus og i verste fall kan føre til at hjertet sprekker, spesielt dersom fisken stresses.

- Faktisk ser vi nå økende dødelighet relatert til hjerteproblemer i norsk lakseoppdrett, til tross for tiår med forskning på laksens helse og velferd. Spesielt problematisk er det når stor og tilsynelatende frisk fisk dør før slakt. Denne dødeligheten representerer et betydelig velferds- og økonomisk problem, sier Ida Beitnes Johansen, førsteamanuensis ved institutt for prekliniske fag og patologi ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Raskere produksjon enn i naturen

I en ny studie publisert i tidsskriftet «Aquaculture» viser forskere ved Veterinærhøgskolen og medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo at rask intensiv produksjon av smolt i ferskvann gir laksen hjerteproblemer senere i livet. I settefiskanlegget klekkes fisken og forholdene legges til rette for at den skal gjøre seg klar til sjøvannsfasen. Ofte skjer denne produksjonen raskt; på under ett år med høy mattilgang og høy temperatur.

- Dette er mye raskere enn i naturen der laksen kan bruke 2-5 år i en ofte kald og næringsfattig elv før livet i havet begynner. I studien viser vi at rask produksjon i ferskvann har konsekvenser for hvordan laksens hjerte utvikler seg. Hjertene blir rundere og mindre symmetriske, og vi fant at slike endringer er forbundet med dødelighet ved CMS-utbrudd, sier Beitnes Johansen.

Mer lik villaksen

Studien er gjort i samarbeid med Ellingsen Seafood, et av noen få firmaer som satser på alternativ, langsom produksjon av settefisk (såkalt «gammelsmolt»). Studier av slik fisk viste også at langsommere og mer naturlig produserte laks har en hjerteutvikling som ligner mer på villaksens.

- De får bedre hjertehelse senere i livet og vokser faktisk også mye raskere enn «normal» smolt etter utsetting i sjø. Med andre ord tyder våre funn på at litt lengre produksjonstid i ferskvannsfasen fører til raskere vekst og friskere fisk senere i livet. Hjertehelse og redusert dødelighet kan altså oppnås ved å fremme rask vekst i sjø heller enn i ferskvann i norsk lakseoppdrett, sier Beitnes Johansen.