Gå til innhold
Annonse
Illustrasjonsfoto av brønnbåt. Båten på bildet har ingen direkte tilknytning til saken. Foto: SinkabergHansen.
Illustrasjonsfoto av brønnbåt. Båten på bildet har ingen direkte tilknytning til saken. Foto: SinkabergHansen.

En analyse utført av Veterinærinstituttet viser at brønnbåtkontakt mellom lokaliteter er en viktig smittekilde for spredning av SAV, til tross for gode vask-og desinfiseringsrutiner. 

Annonse

Det er ca 140 årlige utbrudd av PD i Norge i følge den offisielle statistikken fra Veterinærinstituttet, og forholdet mellom antall utbrudd forårsaket av SAV2 og SAV3 har vært stabilt de siste årene. SAV kan spres horisontalt fra infiserte lokaliteter til naboanlegg gjennom vannmassene, samt med utstyr og personell.

Man har lenge mistenkt brønnbåter for å kunne ha med seg smittestoff mellom anlegg, men til tross for mistanken, har man ikke helt greid å dokumentere brønnbåtenes betydning i smittespredning før nå.

Monitorerte brønnbåttrafikk

Veterinærinstituttet tok initiativ til å gjennomføre en nettverksanalyse som tok for seg brønnbåttrafikken langs kysten for å finne ut mer om båters betydning for spredning av smittsomme sykdommer.

I studien var målet å finne ut hva som best kunne forklare nye PD-utbrudd utover i 2016 ved hjelp av forklaringsvariablene; båtbesøk (direkte stopp på lokaliteten og passeringer innenfor en gitt avstand), type båtbesøk (brønnbåt eller annen båttrafikk) eller korteste sjøveisavstand mellom lokalitetene (5, 10 eller 20 km).

Edgar Brun forteller at sannsynligheten for at brønnbåter drar med seg smitte fra en lokalitet til en annen er høy. Foto: Veterinærinstituttet.
Edgar Brun forteller at sannsynligheten for at brønnbåter drar med seg smitte fra en lokalitet til en annen er høy. Foto: Veterinærinstituttet.

Høy smittesannsynelighet, årsak uviss

Avdelingsdirektør for fiskehelse, Edgar Brun, sier til Kyst.no at resultatene fra studien viste høy smittesannsynelighet fra brønnbåt.

- Muligheten for at smitte transporteres via brønnbåt er ganske høy, uten at vi heller har noe direkte forklaring på hva som skjer.

- Så dere vet ikke hvordan brønnbåten smitter?

- Nei da må vi jo gå litt nærmere inn i analysene og ikke minst med mer detaljert data. Man kan tenke seg alt i fra vann som brønnbåten har med seg, folk, skrog, hva som helst, påpeker han.

Studien som ble utført i 2016 har mer sett på brønnbåter som en vektor. Brun forklarer at båten ble fulgt, uten helt nøyaktig å vite hva slags aktivitet båten gjorde på de forskjellige lokalitetene.

Strenge krav til vask og desinfisering

På grunn av mistanke av PD spredning, har næringen blitt pålagt stadig strengere krav til vask - og desinfeksjonsrutiner av brønnbåtene. På spørsmål om hva han tenker om kravene til vask og desinfeksjonsrutiner sier Brun at det kan hende kravene teoretisk sett er gode nok, men at de kanskje er vanskelig å få gjennomført.

- En brønnbåt uansett hvor moderne og tilsynelatende enkel den er, har mange komplekse rørsystemer som er vanskelig å komme til. Dermed kan det for eksempel dannes biofilmer som legger seg som er vanskelig å få bort, slik at det å rengjøre en brønnbåt er antakeligvis veldig komplekst.

Han mener det derfor nødvendigvis ikke er noe galt med regelverket, men at regelverk og realitet har så stor avstand at det er vanskelig å følge opp, rett og slett.

Automatisk registrering av aktivitet

Brun konstaterer at brønnbåt er helt nødvendig for næringen slik den fungerer i dag, og at man derfor må akseptere at denne er en mulig transportør av smitte. Han påpeker at man heller bør vurdere hvordan man bruker brønnbåten langs kysten.

- Man må tenke mer på hvordan strekningen trafikkeres, og hvordan man bruker brønnbåten i forhold til arbeidsoppgaver. Mulig man burde ha litt mer øremerkede oppgaver, kanskje man kan tenke geografi i større grad enn man gjør i dag, slik at man ikke bruker samme båt langs hele kysten, antyder han.

Næringen mener han gjør en god jobb med å etterkomme kravene, men påpeker at det er en vanskelig oppgave å fullt ut gjøre det. Et system som automatisk registrerer aktiviteter mener han kan være en god løsningen.

- Per dags dato er det mulighet for å gå med åpne ventiler uten at man rapporterer dette i loggen, og et automatisk system vil kunne bidra til å vise hva brønnbåtene gjør, sier han.

Veterinærinstituttet påpeker at en svakhet i analysen er at den bare tar for seg ett år, og derfor har ikke eventuell variasjon mellom år og årstider blitt tatt hensyn til. I tillegg påpekes det at informasjon om de faktiske arbeidsoppgavene båtene utførte på lokalitetene hadde vært nyttig å vite.

Brun sier avslutningsvis at resultatene er fra et NFR-prosjekt som er avsluttet, og at en så langt ikke har hatt økonomisk mulighet til følge opp dette arbeidet. 

Veterinærinstituttet har skrevet en fagartikkel om spredning av SAV med brønnbåter i Norsk Fiskeoppdretts utgave NF nr 10

Oversikt fra studien som viser sannsynlighet for smitteoverføring. Brønnbåtbevegelser har en høy smittesannsynlighet for både PD, SAV2 og SAV3. Foto: Veterinærinstituttet.
Oversikt fra studien som viser sannsynlighet for smitteoverføring. Brønnbåtbevegelser har en høy smittesannsynlighet for både PD, SAV2 og SAV3. Foto: Veterinærinstituttet.

Har du en nyhet du ønsker å dele eller sitter på tips om noe som skjer innen havbruksnæringen? Tips oss gjerne på redaksjon@kyst.no og merk emnefeltet med: “Tips”, så kontakter vi deg.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse