Gå til innhold
Annonse

Hydrogensulfid i RAS-anlegg - NIVA jobber med å utvikle ny målemetode

Åse Åtland forteller at NIVA har utviklet passive prøvetakere som kan måle hydrogensulfid i RAS-anlegg. Foto: Magnus Petersen/Kyst.no.
Åse Åtland forteller at NIVA har utviklet passive prøvetakere som kan måle hydrogensulfid i RAS-anlegg. Foto: Magnus Petersen/Kyst.no.

Nye målemetoder skal gjøre det enkere å måle og overvåke nivå av hydrogensulfid i RAS-anlegg. 

Annonse

Det bygges i dag stadig flere RAS-anlegg rundt omkring i landet, men det viser seg at introduksjon av saltvann i forbindelse med smoltifisering i disse anleggene har vært utfordrende for mange oppdrettere. Dannelse av hydrogensulfid er et økende problem, og har resultert i akutt fiskedød.

Brakkvann kan skape problemer

Forskningsleder ved NIVA Akvakultur, Åse Åtland, forteller Kyst.no at flere faktorer må være tilstede for at hydrogensulfid skal dannes i RAS-anlegg. Når det dannes slam i anleggene, og det blir en viss tykkelse på dette slammet, vil det dannes oksygenfattige forhold.

- Dette fører til en denitrifikasjon hvor man får ut nitraten som nitrogengass og sulfatreduserende bakterier omdanner sulfat til hydrogensulfid. Derfor er det veldig mye fokus på dette med slam, sier hun.

Den store forskjellen mellom sjøvann og ferskvann, er at sjøvann inneholder betydelig mer sulfat enn ferskvann.

- I ferskvann er sulfat-konsentrasjonen i snitt 2 mg/L, og for sjøvann ligger den gjennomsnittlig på ca 2700 mg/L. Det er veldig mye mer sulfat i sjøvann, og dette er bakgrunn for at man kommer borti flere slike problemer når man introduserer sjøvann, opplyser hun.

Derfor vil man oppleve større risiko for dannelse av hydrogensulfid når man har brakkvann i anlegget i forbindelse med smoltifisering av fisken. 

Nye målemetoder

En av de store utfordringene med hydrogensulfid er at man ikke har hatt praktiske målemetoder tidligere, forklarer Åtland.

- NIVA har jobbet med å utvikle passive prøvetakere, som er en metode tilpasset akvakulturnæringen. Fordelen med disse passive prøvetakerne er at de ikke er kostbare, og kan plasseres rundt omkring på anleggene der man mistenker at det kan være dannelse av hydrogensulfid. På den måten kan man måle på flere punkter samtidig.

Hun sier de nylig har testet ut disse prøvetakerne på anlegg, og at de nå har fått disse tilbake slik at de kan analyseres. Det er en del usikre momenter, blant annet hvor lenge disse sensorene skal stå uti vannet, og det er noe NIVA jobber aktivt med for øyeblikket.

Parallelt har blant annet Blue Unit i Danmark laget sensorer som klarer å måle lave nok nivåer av hydrogensulfid som er relevant i forhold til fiskehelse. Åtland utdyper og sier at dette er viktig for å kunne lære mer om hydrogensulfid og effekten på fisk. Målet er å kunne måle nivåene på anleggene og overvåke disse.

- Disse sensorene er ganske kostbare, og derfor er tanken at man i fremtiden kan kombinere bruken av sensor og passive prøvetakere, slik at man kan få en bedre forståelse for hydrogensulfid nivåene.

Planleggingsfasen er viktig

På spørsmål om hvor hydrogensulfid i RAS-anleggene dannes, svarer Åtland at det varierer, men felles trekk for de sakene de har jobbet med er at hydrogensulfid dannes på steder der man finner ansamling av slam og organisk materiale.

- Det kan være inne i rør, bend, under biofilteret eller andre steder hvor slam kan samle seg. Derfor er design, dynamikk og fart på vannet i RAS-anlegg veldig viktige faktorer for å unngå slike type problemstillinger.

- Det er viktig å tenke på at man skal kunne komme til for å gjøre rent og inspisere alle områder av et slikt anlegg. Dette er noe man må tenke på allerede i planleggingsfasen, legger hun til.

Manglende kunnskap

- Det er veldig mye vi ikke vet om laks og toleranse ovenfor hydrogensulfid ettersom dette ikke har blitt jobbet mye med, sier hun, og påpeker at man kjenner til disse akutte hendelsene med veldig dramatisk dødelighet, men man vet lite om hva fisken tåler, så det kan hende at det ligger lave nivåer av hydrogensulfid i anleggene å stresser fisken.

- Derfor har NIVA, NOFIMA og DTU i Danmark inngått et samarbeid, hvor de skal søke Forskningsrådet om midler for å avklare en del av problemstillingene rundt hydrogensulfid og kronisk effekt av det. Dersom de får innvilget søknaden vil prosjektet starte januar 2019, sier Åtland avslutningsvis.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse