IHN er en alvorlig sykdom. Bildet viser dødfisk etter utbrudd hos en canadisk oppdretter på Vancouver Island for noen år siden. Foto: Paul Hardy-Smith, Panaquatic Health Solutions/Global Aquaculture Alliance

IHN: - Situasjonen fortsatt uoversiktlig. Innførsel til Norge vil ha alvorlige konsekvenser for oppdrettsnæringen

IHN er påvist syv steder i Danmark. Veterinærinstituttet melder at situasjonen er fortsatt uoversiktlig og alvorlig og de følger situasjonen i Danmark tett.

Publisert Sist oppdatert

Den alvorlige fiskesykdommen infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) er per 7. juni påvist i seks damoppdrett og en put & take enhet med regnbueørret i Danmark. Situasjonen er fortsatt uoversiktlig og alvorlig, og Danmark har suspendert all eksport av regnbueørret. Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer i Norge og følger situasjonen i Danmark tett, skriver de i en melding.

Infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) er en alvorlig sykdom hos fisk som aldri har vært påvist i Norge. I forbindelse med eksport fra smittede anlegg i Danmark er det bekreftet spredning til Finland og Tyskland. 

- Den 15. juni arrangerer Veterinærinstituttet et webinar for private laboratorier og fiskehelsetjenester, forteller Kari Norheim, koordinator for nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer.

Infeksiøs hematopoetisk nekrose (IHN)

  • IHN skydels er rhabdovirus og er en liste 2-sykdom, og skal straks meldes til Mattilsynet.
  • Ikke påvist så langt i Norge   
  • Blant mottakelige arter er regnbueørret, stillehavslaks, røye og atlantisk laks.
  • Yngel er vanligvis mer mottakelig enn eldre fisk.
  • IHN har tradisjonelt gitt størst problem i intensivt oppdrett av regnbueørret.
  • Dei fleste sykdomsutbruddene skjer på våren og høsten ved relativt lave temperaturer (8-15 °C).
  • De viktigste kliniske tegnene har vært knyttet til problem med osmoreguleringen og blodsirkulasjonen. Dette viser seg som utstående øyne og veske i bukhulen.
  • Ved obduksjon finn man også småblødinger i organene og svulne nyrer. Ved mikroskopisk undersøkelse av vevssnitt finner man en utbrett celledød i hematopoetiske (bloddannande) vev, og det er disse karakteristiske endringene som har gitt sykdommen navn.
  • Kilde: Veterinærinstituttet

Målet er å ha høy beredskap i førstelinjen slik at vi raskt kan oppdage IHN dersom viruset introduseres til Norge. Webinaret vil gi en oppdatering av situasjonen i Danmark og Finland og samtidig informere om hvordan sykdommen opptrer og kan diagnostiseres. I samarbeid med Mattilsynet ser vi også på hvordan overvåking av IHN kan intensiveres.

Åse Helen Garseth, som er fagansvarlig for villfiskhelse ved Veterinærinstituttet understreker at innførsel av IHN til Norge vil ha alvorlige konsekvenser for fiskehelsen og norsk oppdrettsnæring.

Veterinærinstituttet har derfor igangsatt arbeidet med en risikovurdering for å identifisere sannsynlige innførselsveier og risikoen knyttet til hver av disse. I tilknytning til utbruddet i Danmark er det av spesiell interesse å vurdere risiko knyttet til import av regnbueørret til rakfiskproduksjon, men også i hvilken grad utstyr brukt i lystfiske i danske elver kan utgjøre en fare, forteller
I år forventes det også en betydelig invasjon av pukkellaks langs norskekysten. Dette har over tid vært en bekymring og pukkellaks inngår derfor i overvåkingen av IHN.

Sykdommen infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) er en alvorlig sykdom som skyldes infeksiøs hematopoietisk nekrose virus (IHNV). Sykdommen rammer laksefisk som regnbueørret, atlantisk laks, røye og stillehavslaks, men også en lang rekke andre fiskearter er mottakelige.  De viktigste tegnene på infeksjon med IHNV er utstående øyne og væske i bukhulen som skyldes problemer med væskebalanse og blodsirkulasjonen. Innvendige tegn kan være småblødninger i organer og svullent nyre. Det er oftest liten fisk som blir syk, mens større fisk kan være bærere av viruset uten å vise tegn på sykdom. IHNV kan ikke smitte til mennesker.

Ved mistanke om IHN skal Mattilsynet varsles umiddelbart. Det skal også utvises aktsomhet for å hindre videre spredning av smitte.