Gå til innhold
- Vi har god kontroll på hvor mye lakselus villaksen får på seg. Og resultatene fra modellene er bekreftet gjennom funn i feltarbeid. Vi har altså flere metoder som gir samme resultat: villaksen blir negativt påvirket av lus, i noen områder er påvirkningen så kraftig at en svært stor andel av den ville laksesmolten dør, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne. Foto: Paul S. Amundsen / Havforskningsinstituttet
- Vi har god kontroll på hvor mye lakselus villaksen får på seg. Og resultatene fra modellene er bekreftet gjennom funn i feltarbeid. Vi har altså flere metoder som gir samme resultat: villaksen blir negativt påvirket av lus, i noen områder er påvirkningen så kraftig at en svært stor andel av den ville laksesmolten dør, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne. Foto: Paul S. Amundsen / Havforskningsinstituttet

Etter at dommen er falt, kan det se ut som oppdretternes advokater har ombestemt seg om hva som var og ikke var tema i trafikklys-rettssaken. Havforskningsdirektøren har ikke skiftet mening. 

Artikkelen er skrevet av havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Advokatene Halfdan Mellbye og Grunde Bruland representerer oppdretterne i trafikklys-rettssaken. I et innlegg på Kyst.no hevder de at det er jussen; og ikke forskningen de angriper i saken. Videre ber de meg, som havforskningsdirektør, nærmest om å dementere tidligere kommentar om at forskningens akademiske kvaliteter var et tema i rettssaken. 

Det er fint at oppdretterne nå føler behov for å oppklare at det er jussen og ikke forskningsarbeidet det dreier seg om i denne saken. Like fullt sitter vi igjen med motsatt inntrykk, vi som fulgte saken fra sidelinjen og forskerne som deltok som sakkyndige. 

Saksøkerne hadde kalt inn en rekke forskere – som ble spurt ut i detalj om forskningen. De ble ikke stilt til veggs om jussen, for å si det slik. 

Også i dommen kommer det etter vårt syn tydelig fram at det er forskningen som blir angrepet. Der blir grunnlaget fra oppdretterne beskrevet slik (hentet fra side 9 i dommen, vår utheving):

«Ut frå miljøindikatoren fastsett i produksjonsområdeforskrifta § 8 andre ledd andre punktum må staten godtgjere at meir enn 30 % av villakspopulasjonen i produksjonsområdet døyr som følgje av luseinfeksjon forårsaka av lus frå oppdrett. Slik lakselusindusert dødelegheit er ikkje dokumentert. Det er ikkje påvist kva smittepress den utvandrande postsmolten har vore utsett for, det er ikkje påvist påslag av lus og det er ikkje påvist at 30 % dødelegheit blant villaksen skyldast lus frå oppdrett. Dei teoretiske modellane som er nytta er innbyrdes motstridande og prediksjonane frå modellane samsvarar heller ikkje med observasjonsdata.»

Dette kan vanskelig leses som noe annet enn et angrep fra oppdretterne på forskningen.

Det finnes mye dokumentasjon på både dødelighet på grunn av lakselus og andre effekter som lakselus kan ha. Vi har god kontroll på hvor mye lakselus villaksen får på seg. Og resultatene fra modellene er bekreftet gjennom funn i feltarbeid. Vi har altså flere metoder som gir samme resultat: villaksen blir negativt påvirket av lus, i noen områder er påvirkningen så kraftig at en svært stor andel av den ville laksesmolten dør. 

Vi må heller ikke glemme at det er flere enn Havforskningsinstituttet som er involvert i dette arbeidet. Flere av de viktigste forskningsmiljøene i Norge er involvert – og totalt sett støtter alle resultatene opp om hverandre. Det kommer tydelig fram i rapportene fra Ekspertgruppen og vurderingene fra Styringsgruppen; det er intern enighet i leveransene fra disse gruppene.

Når oppdretterne nå mener at forskningen ikke hører hjemme i rettsaken; er det et godt steg videre mot det vi håper er vårt felles mål: Å skape et godt miljø både for oppdrettslaksen og de ville laksebestandene.

Les også:

Har du en sak du
vil tipse oss om?