Kommentar til sjømatåret 2018
Store bidrag fra lokale selskap: Du hører dem ikke i det daglige snakke om at «innovasjonstakten må økes», «vi må tenke trippel heliks samarbeid» og «alt skal i skyen», men de små og mellomstore oppdrettsaktørene har som ryggmargsrefleks å snu seg fort rundt. De prøver det nye, søker samarbeid og jobber på tvers der det er naturlig og riktig. Og de gjør ikke så stort nummer av det. Det er jo bare sunn fornuft.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Dette skriver administrerende direktør i Salmon Group, Anne-Kristine Øen i en kronikk. Den er gjengitt under:
Norges Sjømatråd rapporterer at Norge har eksportert 1,1 million tonn fisk fra havbruk til en verdi av 71 milliarder kroner i 2018. Om lag 12 prosent av dette står vårt nettverk for.
Salmon Group nettverket representerer 12% av Norges totale produksjonsvolum av laks og ørret. Nettverket produserer til sammen 145 000 tonn fisk, og 55 millioner smolt. Viljen og evnen til innovasjon er en helt naturlig del av det daglige arbeidet til nettverket sine oppdrettere. Fiskevelferd er det som står i sentrum for nytenkningen og nyvinningene. Hva må vi gjøre for at fisken skal ha det best mulig og for at maten vi lager skal bli et best mulig produkt, som samtidig sikrer en sunn utvikling av havbruket og ivaretar det marine miljøet på en god måte? Det er det førende spørsmålet. Det som trigger våre oppdrettere til handling.
Derfor har for eksempel lokale produsenter som Sulefisk, Marø Havbruk og Karstensen Fiskeoppdrett vært pionérer innen bruk av luselaser, Aqua Farms Vartdal ble tidlig store på postsmoltproduksjon i landbasert anlegg, og Sulefisk med lukket merd i sjø. Bruken av rensefisk ble raskt utbredt blant alle de små og mellomstore produsentene.
Salmon Group sine oppdrettere bor, lever og jobber i områder der det er naturlig å ha interesser som jakt, fiske og fritidsopplevelser i naturen. De er brennende interesserte i og kunnskapsrike om økologi og kretsløp, og opptatte av at vi skal ha et friskt hav for å kunne produsere sunn og god fisk. Havet og kystlinjen er Norges fortrinn i produksjon av laks og ørret i verdensklasse. De lokale selskapene er dyktige til å promotere dette. Steinvik Fiskefarm i Sunnfjord, Lingalaks i Hardanger og på Radøy, Blom Fiskeoppdrett i Øygarden, Lofoten Sjøprodukter og Salmonor i Rørvik er alle eksempler på selskaper som har flotte visningsanlegg. Her har de gode opplegg for alt fra barnehager og skoleklasser til lag og foreninger som ønsker å se, oppleve og forstå hvordan fiskens ve og vel er førsteprioritet og henger naturlig sammen med kvaliteten på det som havner på tallerkenen.
De lokale selskapene har tatt et bevisst valg om å fortsette som selvstendige aktører. De har takket nei til tilbud om oppkjøp. Det er jo dette, fisken og havbruket, de driver med. Mange i tredje og fjerde generasjon. Og de driver godt. De har lavest dødelighet og høyest inntjening av alle i hele næringen. De har vært tidlig ute med luselaser, leppefisk, luseskjørt og postsmolt fordi de aldri stusser på å prøve noe nytt. Det er disse erfaringene som driver næringen fremover.
Selskapene har også kondisjon til å la det nye få virke en stund, gjøre nødvendige vurderinger og bygge verdifull erfaringskompetanse. Virker det? Virker det ikke? Hvorfor? Hvorfor ikke? Noen ganger har man i iveren etter å sikre fisken best mulig kår, prøvd mange tiltak på en gang, med det resultat at man ikke alltid vet hva som egentlig har gjort utslaget. Bildet kompliseres også av at det som virker en gang i en region, ikke alltid virker i et annet område en annen gang. Slik er det ofte når man driver i naturen. Kompleksiteten er stor og det er en del av de biologiske rammebetingelsene.
Sjømatnæringen er på samme tid både liten og stor, lokal og global. Små og mellomstore, lokaleide selskap driver i samme nabolag som verdens største produsenter. Begge parter sørger for «lys i husan», noe som jo er et uttalt politisk mål på tvers av alle partigrenser i Norge. Næringen sikrer infrastruktur og gjør det mulig for distriktene å være motorer i samfunnet vårt. Og fisken serveres i Korea og Japan, England og Italia et par dager etter at den blir tatt opp fra sjøen. Både de små og de store leverer verdens beste fisk over hele kloden. Vi bidrar alle lokalt. Og globalt.
Stor omstillingsevne, rådsnare vurderinger og en solid dose med oppriktig engasjement gjør de små og mellomstore oppdretterne til en betydelig bidragsyter til verdiskapingen langs kysten og ditto fremgang i eksportverdi. Kanskje tenker de litt annerledes, eller gjør ting på en annen måte. Ikke nødvendigvis bedre eller smartere enn de store. De store gjør sine vurderinger og handler deretter. Ikke alltid bedre eller smartere enn de mindre. Men alle med felles mål om kontinuerlige forbedringer. Forbedringer som bidrar til å skape en morgendagens næring som ligger helt i tet når det kommer til teknologisk nyvinning, energieffektivisering og bærekraft i alle ledd. Og alle med felles og selvsagt mål om at fiskehelse, dyrevelferd og marint mangfold beskyttes og hensyntas. Kanskje vi kan bli flinkere til å snakke sammen?
La 2019 bli året der vi går enda mer systematisk til verks for å løse utfordringene slik at vi stein på stein bygger kunnskap og erfaring enda mer effektivt. Noen utfordringer ser vi best løsningen på når vi ser på de sammen.
I 2018 lanserte vi vårt forprosjekt «bærekraftig oppdrett av laks og ørret – hva er det?» Vi inviterer der hele næringen til å bidra for å definere bærekraftig havbruk. Dette vil vi i Salmon Group jobbe systematisk med også gjennom hele 2019. Vi skal snu oss rundt og finne nye løsninger sammen med bransjekolleger.
Salmon Group er klar for å møte det nye året og for å brette opp ermene til felles beste for verdens mest spennende næring!
