Gå til innhold
Annonse
Mette Remen, forsker i Akvaplan-niva, forteller at valg av behandlingstiltak har endret seg raskt de siste årene. Statistikk viser en nedgang i bruk av lusemidler. Foto: Akvaplan-niva.
Mette Remen, forsker i Akvaplan-niva, forteller at valg av behandlingstiltak har endret seg raskt de siste årene. Statistikk viser en nedgang i bruk av lusemidler. Foto: Akvaplan-niva.

Akvaplan-niva har på oppdrag fra FHF laget en oversikt over utviklingen i bruk av lusemidler i 2018. Konklusjonen er at nedgangen i bruk av lusemidler fortsetter, og det skjer en rask endring i hvilke tiltak som brukes mot lakselus.

Annonse

Arbeidet er en forlengelse av fjorårets rapport om utviklingen i lusemiddelbruk fra 2012 til 2017 (FHF prosjekt 901463). Det kommer frem i rapporten at disse endringene kan knyttes til flere forhold, blant annet endring i regelverk, resistensutvikling, innfasing av nye forebyggende og ikke-medikamentelle metoder (IMM), økt mediefokus og forskning på lakselus. Både forebyggende og ikke-medikamentelle metoder brukes i økende grad, skriver de, og det enkelte selskap har strategier for kontroll med lakselus som inneholder en kombinasjon av ulike tiltak.

Mette Remen, forsker i Akvaplan-niva, gir Kyst.no et innblikk i utviklingen i lusemiddelbruk de siste fem årene.

Hun sier at forbruket av lusemidler i 2014 var høyt, sammenliknet med dagens forbruk. 666 lokaliteter, både mat og stamfisk, rekvirerte den gang legemidler for å bekjempe lus.

- De etterfølgende årene frem mot 2018 ser man en nedgang i antall lokaliteter som bruker lusemidler på 57 prosent, påpeker hun.

Antall lokaliteter (matfisk/stamfisk) som rekvirerte legemidler i perioden 2014 til 2018 viser en nedgang på 57 prosent. Klikk for større bilde. Illustrasjon: Akvaplan-niva.
Antall lokaliteter (matfisk/stamfisk) som rekvirerte legemidler i perioden 2014 til 2018 viser en nedgang på 57 prosent. Klikk for større bilde. Illustrasjon: Akvaplan-niva.

Valg av tiltak har endret seg raskt

Ser man på utviklingen i valg av tiltak per region i perioden 2015-2018, viser tall fra Barentswatch at antallet lokaliteter som benytter medikamenter har vært synkende, samtidig som at bruken av ikke-medikamentelle behandlinger har økt kraftig.

- Denne utviklingen er mest markant i Midt-Norge og Sør/Vestlandet, mens Nord-Norge har en mer beskjeden nedgang i antallet lokaliteter som benytter medikamenter (se figur). Midt-Norge er regionen hvor færrest lokaliteter benyttet medikamentell behandling i 2018.

Antallet lokaliteter som benytter rensefisk sier hun har vært høyt i Midt-Norge og på Sør/Vestlandet i hele perioden. I Nord-Norge derimot er det færre som benytter dette tiltaket mot lakselus.

Utvikling i valg av tiltak per region i perioden 2015-2018: bruk av ikke-medikamentelle behandlinger har økt kraftig, og antall lokaliteter som bruker medikamenter har vært synkende. Tall er basert på Barentswatch. Illustrasjon: Akvaplan-niva.
Utvikling i valg av tiltak per region i perioden 2015-2018: bruk av ikke-medikamentelle behandlinger har økt kraftig, og antall lokaliteter som bruker medikamenter har vært synkende. Tall er basert på Barentswatch. Illustrasjon: Akvaplan-niva.

Resistensutvikling

Tall fra VetReg viser at Hordaland og Nordland var fylkene med flest lokaliteter som brukte medikamenter i 2018, etterfulgt av Troms og Finnmark.

Av de mest brukte medikamentene er det Emamektin benzoat som utgjør hovedandelen opplyser hun, og nedgangen i antall lokaliteter som bruker dette middelet var på 26 prosent fra 2017 til 2018. Nest mest brukt er hydrogenperoksid, og her er nedgangen på 48 prosent.

Remen forteller at det er mange faktorer som går inn i vurderingen av hvilke tiltak som velges. Eksempler på dette sier hun er utviklingen i lusetall, resistensutvikling, miljøforhold, fiskehelse, fiskestørrelse, tilgang på brønnbåter, samordning med andre lokaliteter osv.

Oversikt basert på VetReg tall viser hvor medikamentene ble brukt, for 2018.  Illustrasjon: Akvaplan-niva.
Oversikt basert på VetReg tall viser hvor medikamentene ble brukt, for 2018. Illustrasjon: Akvaplan-niva.

- En av grunnene til at medikamentelle tiltak er mer utbredt i Nord-Norge enn i resten av landet kan være at både luseproblemet og resistensutviklingen kom senere der. Dermed har de kunne brukt medikamenter mer effektivt. I Sør- og Midt-Norge har man i større grad vært nødt til å redusere bruken av medikamenter på grunn av redusert effekt, legger hun til.

Mest hydrogenperoksid i januar

Forskeren forteller at for 2018 bestod store deler av forbruket i januar av hydrogenperoksid.

På spørsmål om hvorfor hydrogenperoksid ser ut til å være førstevalget på vinteren, svarer Remen at det er et komplekst bilde av hva de velger av tiltak.

Slik så det månedlige forbruket av medikamenter ut for 2018. Hydrogenperoksid ble hovedsakelig brukt i januar. For resten av året var det Emmamektin benzoat (Slice Vet) som var førstevalget. Klikk for større bilde. Illustrasjon: Akvaplan-niva.
Slik så det månedlige forbruket av medikamenter ut for 2018. Hydrogenperoksid ble hovedsakelig brukt i januar. For resten av året var det Emmamektin benzoat (Slice Vet) som var førstevalget. Klikk for større bilde. Illustrasjon: Akvaplan-niva.

-  Bruken av bademidler i januar kan ha sammenheng med at oppdretterne prøver å unngå håndtering når temperaturen er lav og synkende for å unngå sårproblematikk.

Mai og oktober påpeker hun er også måneder mange lokaliteter valgte å ta i bruk medikamenter for å bekjempe lus.

- Emamektin benzoat blir hovedsakelig brukt til fisk av mindre størrelse, under et kilo, mens hydrogenperoksid er brukt til større fisk, snittet er på rundt tre kg, sier hun avslutningsvis. 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse