Roy Angelvik, statssekretær for fiskeri-og næringsministeren mener det er å tide å løfte frem ørreten, men at det er opp til næringen selv å ta grep. Foto: Anette Elde Thomsen/Kyst.no.

Næringen må selv ta tak

Svanøy-konferansen: Trafikklyssystemet er med på å regulere dagens ørretproduksjon, men er ikke alene en avgjørende faktor. Utfordringene er mange og næringen må selv ta tak i disse for å kunne få bedre vekst.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- Havbruksnæringen opplever gode tider og framtiden ser lys ut. Norsk laks får oppmerksomhet for sin fantastiske kvalitet og det gode produktet det er, både her i Norge og ute i verden. Nå har man kommet dit at det er på tide å løfte frem ørreten. Dette sa Roy Angelvik, statssekretær for fiskeri-og næringsministeren når han denne uken besøkte Svanøy konferansen.     

Han mener nemlig selv at ørreten egentlig er et enda bedre produkt enn laksen, ettersom den er magrere, mildere, rødere og det han kaller «mer spenstig».

- Derfor er det veldig synd at den utgjør bare 5% av den totale produksjon vi har i dag, for sammen med laksen er ørreten en av Norges aller flotteste eksportprodukt. Det er et nisjeprodukt og innehar kvaliteter som burde gjøre at den får eksklusivitet på markedet.

Høna og egget-situasjon

Angelvik sier det må være opp til oppdretterne selv om man vil produsere laks eller ørret.

- Konsesjonen er gitt og i konsesjonen står det at man kan produsere laks eller ørret, og her må næringen må selv ta tak. Vi har allerede et marked tilstede, og vi vet at vi kunne ha levert 250 000 tonn til dette markedet.

Han sier videre at vi må jobbe enda hardere for å posisjonere ørreten, men påpeker samtidig at en av utfordringene for å produsere mer er leveransen av rogn.

- Jeg har her på seminaret fått høre at AquaGen kan levere mer rogn, men da må næringen bestille. Da har vi en høna og egget-situasjon, og jeg skjønner ikke hva vi skal gjøre politisk for at næringen skal ta det valget. AquaGen kan ikke produsere rogn bare for å ha det på lager, så det her er opp til hver enkelt ørretprodusent om de vil øke.

200 000 tonn med ubenyttet marked

Rammebetingelser for norsk ørretproduksjon er viktig. Trafikklyssystemet er kanskje det viktgiste enkeltgrepet, men markedsadgang, utviklingstillatelser og forskning er også helt avgjørende.

- Jeg mener at vi har funnet en god balanse med trafikklyssystemet. Til tross for at to områder har fått rødt lys, har næringen som helhet grepet muligheten til å øke kapasiteten, og det er vi glade for.

Han understreker at det er havbruksnæringen som sitter i førersetet.

- Næringen er nødt til å gripe muligheten og fortsette å utvikle ny teknologi, nye løsninger, nye produksjonsmetoder som gjør at man kan produsere enda mer og kanskje på en endra bedre måte enn det vi gjør i dag. Man må løse de utfordringene næringen står ovenfor, og gjør man det, får man grønt lys og man får vekst.

- Vi vet at produksjon av ørret er lettere enn produksjon av laks og vi vet at det går raskere. Når man har rogn tilgjengelig, og man har et marked som vil ha ørret, så er det ikke så mye mer vi politisk kan gjøre enn å si til næringen at det valget må dere ta selv, for per tidspunkt ligger det et nesten 200 000 tonn stort ubenyttet marked klar til å bentyttes hvis dere vil. Jeg synes det er en veldig god ide, men det er dere som bestemmer.