Gå til innhold

Etterlyser deltagere til studie: Hva er beste praksis for produksjon av stor laksesmolt?

Nå pågår en kartlegging av hvordan stor laksesmolt produsert i anlegg med resirkulert vann (RAS), presterer etter at den har blitt satt ut i sjø. Foto: Terje Aamodt/Nofima.
Nå pågår en kartlegging av hvordan stor laksesmolt produsert i anlegg med resirkulert vann (RAS), presterer etter at den har blitt satt ut i sjø. Foto: Terje Aamodt/Nofima.

Hva er beste praksis for produksjon av stor laksesmolt? Og hvordan presterer den store smolten i sjø? Nå skal forskere kartlegge næringens praksis og erfaringer, kombinere med forskning og komme tilbake med anbefalinger næringen kan nyte godt av. Derfor ber de om deltagere til prosjekt.

I disse dager har forskningsinstituttet Nofima sendt ut spørreskjema til smoltleverandører for å få en oversikt over dagens praksis og erfaringer med produksjon av storsmolt. Tilsvarende går ut til matfiskprodusenter om prestasjon i sjø.

Nofima forklarer i en nyhetssak at en av utfordringene nemlig er å koble informasjon om produksjonsprotokoller i settefiskfasen, med data for prestasjon etter utsett.

- Hvis du vil være med og ikke har blitt kontaktet, ta kontakt med meg, oppfordrer forsker Trine Ytrestøyl i Nofima.

Til våren vil innspillene bli fulgt opp videre med intervjuer og dialogmøter med næringen.

Ved å kartlegge dagens praksis og samle inn erfaringsdata, har vi som mål å gi en anbefaling om hva som er beste praksis for produksjon av stor laksesmolt under ulike scenarioer.

Det hele blir belyst i FHF-prosjektet «Kunnskapskartlegging - produksjon av stor laksesmolt», som ledes av Nofima i samarbeid med NORCE, BDO, Åkerblå, Fiskaaling og Avrik.

Prosjektet er ifølge Nofima et naturlig tilskudd til forskningen som blir utført i CtrlAQUA, der ulike smoltprotokoller relevant for næringen har blitt forsket på.

CtrlAQUA er et senter for forskningsdrevet innovasjon innen oppdrett i lukkede anlegg. Flere av oppdrettspartnerne i CtrlAQUA er også deltakere i FHF-prosjektet og deler der sine erfaringer og data.

Prestasjon ved utsett av stor laksesmolt i sjø varierer

Nofima påpeker i saken at dagens lakseproduksjon er i stadig endring med nye krav og forventninger til fiskehelse, vekst og lønnsomhet, hvor flere faktorer påvirker oppdretterens valg av produksjonsregime.

Store utbygginger av landanlegg gjør det mulig å holde laksen lenge i lukkede anlegg, og slik produsere en større smolt.  I dag bruker ulike oppdrettere flere protokoller for produksjon av stor settefisk, blant annet med ulik bruk av lysstyring, temperatur, salttilsettinger, fôr og genetikk. I tillegg settes smolten ut i sjø på ulike tider av året, som gjør at smolten møter ulike miljøbetingelser etter utsett.

- Tilbakemeldingene hittil fra oppdrettere, er at prestasjon ved utsett av stor laksesmolt i sjø varierer. Men omfanget av problemet eller årsakene er ikke kartlagt. Skal det være lønnsomt å produsere og sette ut stor smolt i sjø, så er det viktig å få en god og forutsigbar vekst. Her har oppdrettere gjensidig nytte av å være åpne, sier Sven Martin Jørgensen, prosjektansvarlig fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

Hvordan smolten presterer etter overføring til sjø, ut fra størrelse og produksjonsregime, vil ifølge Nofima være en viktig del av kartleggingen for å gi en anbefaling for beste praksis av produksjon av stor laksesmolt.

I prosjektet vil man samle inn og analysere relevante data fra kommersiell produksjon av atlantisk laks fra næringsaktører i Norge, Chile, Canada, Skottland og Færøyene. Innspillene fra oppdretterne blir anonymisert.

Prosjektet ble startet høsten 2021 og avsluttes høsten 2022. Resultatene skal formidles til relevante interessenter i hele verdikjeden gjennom e-læringskurs, webinarer og publiseringer.

Har du en sak du
vil tipse oss om?