Gå til innhold
Annonse

- Skal vi stikke kjepper i hjulene for Norges viktigste vekstnæring?

Nils Aadland, samfunnskontakt i Salmon Group, er kritisk til en innføring av ny skatt på oppdrettsnæringen. Foto: Salmon Group
Nils Aadland, samfunnskontakt i Salmon Group, er kritisk til en innføring av ny skatt på oppdrettsnæringen. Foto: Salmon Group

De små og mellomstore oppdrettsaktørene står på hver dag for å trygge lokale arbeidsplasser i en fremtidsrettet næring.

Annonse

Denne kronikken er skrevet av: Nils Aadland direktør, samfunnskontakt Salmon Group.

De snur seg raskt rundt. De prøver det nye, søker samarbeid og jobber på tvers der det er naturlig og riktig. Så langt har de hatt kondisjon til å bygge verdifull erfaringskompetanse. Det kan et uklokt skatteregime fort sette en stopper for. Forslaget som havbruksskatteutvalget har lagt frem er for lite nyansert. Faren er at man ikke ser hele bildet og derfor kan påføre uønskede effekter til samfunnet. 

De lokale aktørene driver godt både som bedrifter og samfunnsbyggere

Pionerselskapene i Salmon Group-nettverket har tatt et bevisst valg om å fortsette som selvstendige aktører. De har gjennom årenes løp takket nei til tilbud om oppkjøp fra de store børsnoterte selskapene. Mange driver i andre og tredje generasjon, alle med norske eiere. Og de driver godt både som bedrifter og som samfunnsbyggere i lokalmiljøene. Ikke bare står de for arbeidsplasser, de er store bidragsytere til lokal kultur og idrett, sørger for bygging av veibelysning og infrastruktur, og holder liv i nærbutikker, skoler og barnehager. Deres motivasjon er å utvikle lokalsamfunn til glede for både bedriften og kystsamfunnet. Bidraget til samfunnet fra disse bedriftene er i snitt tre ganger høyere enn bidraget til selskapet. 

Ingen bedrifter kan bestemme selv hvordan deres skattebidrag skal anvendes. Men, det er et tydelig ønske at vertskommunene som investerer i tilretteleggelse for havbruksnæringen, skal hensyntas mest mulig. Den foreslåtte nye skattebyrden kan slå uheldig ut sett i forhold til dette. I dagens havbruksfond blir kommunene tilgodesett med betydelige beløp. Utvalget har ikke tatt stilling til fordeling mellom kommune og stat med det foreslåtte skatteregimet. Dette er til stor bekymring både for kystkommunene og for de som driver i distriktene. 

Norske aktører må ikke komme dårligst ut

Like og forutsigbare rammevilkår har i lengre tid vært en målsetting. Med det forslaget som ligger på bordet i dag risikerer vi at forutsetningene endres, til fordel for noen aktører. Markedet er globalt, vi må unngå at norskeide bedrifter i praksis får dårligere rammevilkår enn utenlandskeide bedrifter i bransjen. 

Forvaltningsregimet som omfatter havbruksnæringen er både komplisert og fragmentert. Dette er en større utfordring for små- og mellomstore aktører, enn for store konsern. Når så mye av interessene i næringen er på utenlandske hender, risikerer vi at det eneste de norske selskapene sitter igjen med til slutt, er et innfløkt forvaltningsregime som har vokst frem som et lappeteppe gjennom årenes løp. Dette har næringen i lengre tid vært i dialog med myndighetene om, og det er stor vilje til å finne gode løsninger. Da er det utfordrende å bli presentert for nok et løst fragment, heller enn et forslag som makter å se helheten. 

Store bidrag og god utvikling

Havbruksnæringen er en relativt ung bransje preget av hurtig og innovativ utvikling. Næringen er ikke subsidiert, og har heller aldri vært det. Tvert imot har næringen selv finansiert forskning og utvikling gjennom Fiskeri og Havbruksforeningens Forskningsfond (FHF), og sørget for generisk markedsføring av norsk sjømat gjennom finansiering av Norges Sjømatråd. 

Det fremstår som noe lettvint når Havbruksskatteutvalget foreslår å fjerne markeds- og forskningsavgiften, som er av helt avgjørende betydning for de små- og mellomstore selskapene. Det blir for diffust og lemfeldig å bare foreslå at en eventuell videreføring skal inngå i den ordinære prosessen med statsbudsjettet. Dette skaper stor utrygghet og usikkerhet. 

Havbruk er en syklisk bransje, som gjennom sine første 50 år har opplevd store utfordringer. Det er alltid krevende å drive med biologi, noe vi blant annet opplevde i vår, da Nord-Norge ble rammet av giftig algeoppblomstring. Gjennom tøffe økonomiske tider har mange oppdrettsaktører falt fra i årenes løp. Det er kun de siste årene det er tatt utbytte i bedriftene, etter flere år hvor de har satset, pantsatt hus og drevet med høy risiko. 

De siste årene har god inntjening, godt hjulpet av en svak krone, gitt muligheter til å investere i ny teknologi, og forsknings- og utviklings (FoU) aktiviteten har vært høy. Næringen trenger fortsatt mye nyskaping, mange utfordringer er ennå uløste. Da blir det feil å skattlegge på en slik måte at man svekker den finansielle evnen. En klar risiko med forslaget fra havbruksskatteutvalget er nettopp at viktige forsknings og utviklingsprosjekter vil settes på hold. Dette vil hindre utvikling av næringen. 

Skattebidraget fra næringen er stort

Gjennom de siste årene har det vært fremmet ulike forslag til endringer i systemet for avgiftsbelegning og beskatning av havbruksnæringen. Dette skaper usikkerhet og lite forutsigbarhet. Dagens skattesystem gjør det mulig for bedriftene å være store bidragsytere og samfunnsbyggere i distriktene. Slik danner vi et godt grunnlag for bærekraftig utvikling av vår viktigste fremtidsnæring. 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse