Kvalisys-prosjektet har for øyeblikket tre operative sensorfisker, en liten på tre kilo (til venstre) og to på seks kilo. Disse samler inn data på en objektiv måte og gir viktig informasjon som kan bidra til å forbedre de mekaniske avlusningsmetodene som brukes i dag. Foto: SINTEF.

Sensorfisk skal bidra til å optimalisere avlusningsmaskiner

Sensorfisk hjelper forskere å forstå hva fisken utsettes for under mekaniske avlunsing. - Mekanisk last kan måles og kvantifiseres på en objektiv måte, sier SINTEF forsker.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

SINTEF har siden 2017 jobbet med å kartlegge påvirkningen mekanisk avlusning har på laks.

Forsker Walter Caharija forteller til Kyst.no at mekanisk avlusning skaper en form for stress for fisken, og påpeker at denne lasten som skaper stress må på en aller annen måte vurderes og måles.

- Det påvirker fisken og den påvirkningen øker dødelighet i etterkant av avlusningen. Dette betyr tap i fiskevelferd, sier han.

Objektiv vurdering

SINTEF forskere har dermed initiert det FHF-finansierte prosjektet, Kvalisys, som har som mål å studere hva slags påkjenning fisken utsettes for i mekaniske avlusningssystemer slik som Hydrolicer, Optilicer og Thermolicer.

Forsker Walter Caharija forteller at målet med Kvalisys prosjektet er å lage en målemetodikk som gir en objektiv vurdering slik, slik at flere maskiner kan sammenliknes. Foto: SINTEF.

- Målet er å lage en målemetodikk, en plattform som skal generere data på en måte som gir en objektiv vurdering. Et fundament for å sammenligne flere maskiner på en objektiv måte, sier Caharija.

For å oppnå dette har forskere ved SINTEF utviklet en sensorplatform som kalles for sensorfisk.

- Den ser ikke ut som en fisk, men mer som en torpedo, påpeker han.

Sensorfisk sendes gjennom behandlingssystemet, likt som fisken gjør under avlusning, og måler på diverse parametre. Han forteller at første generasjon sensorfisk ble laget for noen år siden, men med prosjektet Kvalisys har forskerne i løpet av 2018 bygget en ny og forbedret versjon.

Sensorfisk logger telemetridata, slik som rotasjon, akselerasjon, hastighet temperatur osv. Klikk for større bilde. Foto: SINTEF.

- Det er en liten datamaskin som logger telemetridata. Den måler orientering/rotasjon, akselerasjon, hastighet, temperatur osv.

Caharija forteller at erfaringene fra første versjon har blitt bruk i videre utvikling, og legger til at prosjektet har tre sensorfisker som er operative for øyeblikket.

- En liten på tre kilo og to store på seks kilo. En av de to på seks kilo er utstyrt med en trykkfølsom overflate og da kan man registrere hvor mye press og hvor på fisken systemet muligens har presset.

Akselerasjon og trykk varierer

Avlusningsanlegget sier har består av flere rør, behandlingsenheter og pumper. For å vite om en fisk har passert fra en enhet til en annen enhet, settes det en del magneter inn i anlegget som registrerer magnetfeltet.

Akselerasjonsmåling av sensorfisk gjennom avluser viser at akselerasjon svinger opp og ned. Trykk for større bilde. Illustrasjon: SINTEF.

- Ved et utslag i magnetfeltet vet vi at sensorfisken har passert fra en enhet til en annen, og man kan se at trykket endrer seg fra en enhet til en annen.

Når det gjelder måling av akselerasjon sier forskeren at de også her har seksjonert anlegget for å skille mellom de ulike enhetene i systemet. Caharija legger til at de i ulike avlusingsmaskiner har registrert at akselerasjonen kan gå opp og ned og helt ned i null.

- Fisken dunker og stopper, dunker og stopper. Det betyr kanskje at fisken som går gjennom systemet utsettes for slag mot rørdeler etc.

Optimalisere avlusningsmaskiner

Caharija forteller at prosjektet Kvalisys og sensorfisk er en del av et større prosjekt. Han påpeker at det gir viktig informasjon som kan bidra til å forbere og optimalisere de mekaniske avlusningsmetodene, slik at fisken utsettes for mindre stress.

- Med en objektiv målemetode kan man begynne å sammenlikne maskiner og forbedre avlusningsmaskiner med tanke på last som fisken utsettes for.

Caharija forteller avslutningsvis at en viktig del av prosjektet er å lage en testprotokoll som er brukervennlig, slik at den er enkel å anvende for de som jobber i felt.